Anmeldelse: Trinacria – Travel Now Journey Infinitely (Indie Recordings 2008)
Dette er ikke en utgivelse for de utålmodige. Det er ei plate du må lytte til, for den vokser stadig, og man oppdager hele tiden nye detaljer. Litt noia, litt moro, litt frykt, litt glede.
Originalt var Trinacria en komposisjon av Ivar Bjørnsen (Enslaved), Maja Ratkje og Hild Sofie Tafjord (begge Fe-mail), et spesielt samarbeidsprosjekt initiert av Rikskonsertene. Line-upen ble komplettert med Grutle Kjellson, Ice Dale (begge fra Enslaved), Iver Sandøy (Emmerhoff) og Espen Lien. Etter debutkonserten på Inferno 2007 og turnering etter dette, ble Trinacria etter hvert for et band å regne, og albumet ”Travel Now Journey Infinitely” er det spennende resultatet.
Albumet åpner rolig med ”Turn-away”. Lavmælt støy, seige gitarer, enkel tromming, stemmer og etter hvert også fjern growling setter lydlandskapet, og man skjønner man at dette ikke er noe man hører hver dag. ”The Silence” begynner med et enkelt, psykedelisk riff, doble basstrommer. Riffet går og går, men blir til stadighet avbrutt av breaks, tilsynelatende tilfeldig støy og prosesserte stemmer. Kult! ”Make No Mistake” er det mest metal-aktige sporet på skiva. Elektronikken bremser, hyler og hviner, og parallelt med dette setter et skikkelig metallriff i gang. Dette er kanskje den låta som kommer nærmest klassisk ekstremmetall og Enslaved på albumet; støyen gir det hele en ekstra dybde og ondskap. ”Endless Roads” er ei rolig, lavmælt låt. Lydene er nesten hyggelige til å begynne med, før en små-indie (urk) gitar kommer inn. Heldigvis glir det hele over i doom etter hvert, og støyen tones ned. Det er godt med et rolig spor der støyen kommer mer i bakgrunnen, selv om det generelt er veldig fin og passende bruk av ”bråket” i dette samarbeidsprosjektet. ”Breach” er kanskje skivas svakeste spor. Introen er langdryg, og riffinga er etter min mening litt for… nu-metal. Det hele avsluttes majestetisk med tittelsporet ”Travel Now Journey Infinitely”. Oppbygningen er stilferdig og rolig, men herlig. Her kommer virkelig samarbeidet mellom metallhoder og støymusikere til sin rett. Det er mykt, hardt, støyende, skrikende i ekte Ratkje-stil, storslått, episk og nydelig.
Musikken kan karakteriseres som ekstrem dronemusikk; det er i alle fall det nærmeste jeg kommer en beskrivelse av sjangeren. Plata er variert og stemningsfylt, men jeg har hørt flere si at den kanskje faller litt mellom to stoler: for ekstrem for støyfans, og for myk for metalfans? Dette er ikke en utgivelse for de utålmodige. Det er ei plate du må lytte til, for den vokser stadig, og man oppdager hele tiden nye detaljer. Litt noia, litt moro, litt frykt, litt glede. Med andre ord: ikke skiva du setter på på et vorspiel eller dagen derpå. Personlig liker jeg skiva veldig godt, selv om jeg gjerne skulle hørt enda mer fra Fe-Mail-jentene her. Trinacria har bevist at støy også kan brukes til fine og musikalske ting (det er noe annet enn ymse musikkteknologer har klart å bevise for meg), og at også metal godt kan blandes inn i dette og gi en behagelig, annerledes og variert lytteropplevelse.
Sporliste:
- Part I: Turn-away (9:14)
- Part II: The Silence (7:40)
- Part III: Make No Mistake (6:20)
- Part IV: Endless Roads (10:00)
- Part V: Breach (4:37)
- Part VI: Travel Now Journey Infinitely (9:23)
Spilletid: 00:47:14
Les også:
- Iskald ? Revelations of Reckoning Day (Indie Recordings 2008) Jeg er mektig imponert over hva black metal-bandet Iskald...
- Enslaved ? Vertebrae (Indie Recordings 2008) Når jeg tenker på metallerne i Enslaved, er det...
- Keep of Kalessin – Kolossus (Indie Recordings/Nuclear Blast 2008) koloss-en, -er kjempe; kjempemessig byggverk e.l stor og mektig stat.Ved...
- Satyricon på Indie Recordings Indie Recordings har nå signet Satyricon. Med både A-listinger...
- Anmeldelse: Leviathan ? Massive Conspiracy Against All Life (Moribund Records 2008) Ei over gjennomsnittet god svartmetallplate (om man kan kalle...
Kommentarer