På DVD: Det er tungt, det er rått, og det er mest av alt deprimerende. Det er Joy Divisions musikk, men det er også vokalist Ian Curtis sitt liv.

Det er noe svært interessant med Ian Curtis. Å høre musikken til Joy Division, å se et sort/hvitt bilde av ham. Det er noe så utrolig sårbart og skjørt over det hele.

Det forundrer meg nesten litt at det ikke er laget film om livet hans før. Livet Ian levde er like banalt, tragisk og fengende som musikken han skapte var.

Depresjon, følelsen av å ikke høre til og en livsfarlig sykdom. Livet hans ble kort, fullt av smerte, og endte med selvmord. Når dette skal overføres til lerretet er det derfor ikke forbausende at det blir en fascinerende, dog smertefull film å vitne.

Control er en film skalpt av fotografen og musikkvideoskaperen Anton Corbijn, og manus er basert på Ian Curtis kone Deborahs biografi om hans liv og død, Touching From A Distance.

Vi møter Ian Curtis i 1973, rett før han møter Deborah, som han gifter seg med like etter. Vi følger han fra å være en ung poet med fascinasjon for Sex Pistols og David Bowie, til å bli rockestjerne, med alt det innebærer av elskerinner, plateselskap og turneliv – som også skal kombineres med familelivet. Filmen ender, ikke overraskende nok med at han henger seg, bare 23 år gammel.

Det briliante med Control er at den mørke og dystre stemningen som preger Joy Divisions musikk er blitt fanget så utrolig godt gjennom sort/hvitt bilder, dystre engelsek industribyer, og ikke minst Sam Riley som gjør en fantastisk tolkning av Curtis.

Filmen har blitt en svært god biografi om en skadet rockestjerne som levde et så alt for kort og tragisk liv.

Les også:

1. Ute av Kontroll Det er tungt, det er rått, og det er mest...