Når det gamle brettspillet Blood Bowl reproduseres som dataspill er muligheten for mye moro så definitivt til stede. Dessverre blir ikke potensialet utnyttet til det fulle.

Anmeldelse: (PC)

I 1986 var det en luring i brettspillselskapet Games Workshop som tenkte at Warhammer-universet trengte en idrettsgren. Blood Bowl er en slags absurd form for amerikansk fotball der orker, dverger, alver og mennesker gyver løs på hverandre etter tur, og forhåpentligvis scorer en touchdown eller to før samtlige av utøverne på banen blør fra alle kroppsåpninger.

Det svært så underholdende brettspillet fra 1986 har blitt et underholdende dataspill i 2009, men spilleren møter mange brutale og unødvendige taklinger på veien.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Best etter tur

Det finnes mange måter å spille Blood Bowl på, og den medfølgende tutorialen gir svært liten innsikt i noen av dem. Blood Bowl blir dermed et spill som blir vanskelig å lære, og enda verre å mestre. Mitt inntrykk er at den klassiske tur-baserte modusen er den klart beste, både for nybegynnere og for erfarne Blood Bowl-spillere. Her får du en begrenset tid til å legge strategien for hver runde og du kan flytte spillerne dine etter tur. Målet er som sagt å score touchdowns, men det skader ikke å likvidere et par av motspillerne på veien.

Som ditt lags manager kontrollerer du totalt elleve spillere, som hver for seg har sine spesielle egenskaper. Noen er flinke til å kaste ballen, andre er flinke til å løpe, mens enkelte er totalt udugelige til alt annet enn å knuse skaller. For å score touchdowns må du skape muligheter for deg selv ved å takle, løpe, kaste ballen mellom medspillere, og skade motspilleren mens han ligger nede.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Blod, svette og terninger

I Blood Bowl kan det virke som om mye blir overlatt til tilfeldighetene. Som i det gamle brettspillet blir enhver konfrontasjon mellom to (eller flere) spillere avgjort av terningkast. For å vinne en match gjelder det derfor å vite hvordan man får terningene på sin side. En takling har for eksempel større sjanse for å lykkes dersom flere av dine spillere går imot en enkelt motspiller. Enkelte spillere har også spesielle egenskaper som gjør det lettere å komme seg unna taklinger, eller løpe igjennom motspillerens forsvar. Hvilken rase du velger å spille med avgjør også hvordan du bør spille. Alvene er gode løpere og kastere, men blir fort skadet. Dvergene, derimot, er ikke like kjappe, men dertil vanskeligere å få i bakken. Etter et par kamper lærer du deg fort de strategiske grunnprinsippene, men spillet er som sagt vanskelig å mestre.

Om du ikke synes laget ditt gjør en god nok jobb på banen kan du selvfølgelig også bruke penger på doping, bestikkelser til dommeren eller trollmenn som står på sidelinjen og kaster ildkuler på motspillerne. Blood Bowl-ligaen er full av skitne triks som kan være med på å gjøre en potensielt blodfattig kamp mer interessant.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Gå online!

Det helt klart mest tilfredsstillende gameplayet i Blood Bowl skjer online, mot andre mennesker. Det er derfor et paradoks at utviklerne har gjort det så vanskelig å manøvrere seg frem til egnede kamper. Menysystemet i Blood Bowl kunne virkelig trengt en gjennomgang, og å spille med venner over nett er mildt sagt unødvendig problematisk. Som LAN-spill eller såkalt hot-seat (der to personer spiller på samme PC etter tur) fungerer derimot Blood Bowl utmerket, og en vennlig match mellom to venner er absolutt å anbefale. Å spille mot ekte mennesker er både mer fornøyelig og langt på vei mer matnyttig i forhold til å lære seg de strategiske metodene i spillet.

Alt det andre

Som manager for mine fantasifigurer kunne jeg gjerne tenkt meg mer valgfrihet. For å kunne gi spillerne egne navn må man gjennom NM i menyorientering, og det er lite man kan forandre hva gjelder spillernes utseende utover farge på drakten (enkelte lag gir flere valg, men det er likevel store begrensinger). Visuelt sett er spillet helt greit, men utviklerne i Cyanide Studios slår ingen rekorder hva gjelder utseende på de utallige menyene, animasjoner, spillere eller de ulike banene man spiller på. Det er derfor uforståelig hvorfor loading-tiden mellom hver enkelt kamp er så lang.

Lyddesignet i spillet er ensformig og trøttende, kommentatorstemmene kunne med fordel ha vært unnlatt eller i det minste blitt utvidet. I løpet av én kamp vil du ha hørt de to kommentatorene lire av seg de samme dårlige spøkene minst fire ganger. Skru av mølet først som sist, om du finner fram i menyene da, selvfølgelig…

Kort sagt er det stort sett alt som ikke finnes i brettspillet Blood Bowl som er håpløst i dataspillet Blood Bowl; liten valgfrihet i utseende til spillerne, musikken og kommentatorene, menysystemet og sanntidsmodusen. Alt dette føles halvferdig og grøtete, og dermed er det kanskje ikke så rart at brettspillet koster det dobbelte av den digitale utgaven.

Moro læll

For strategen er Blood Bowl til tross for sine feil et flott spill. I form av de individuelle spillernes så vel som lagets utvikling gir det deg en følelse av mestring og framgang. For mange vil nok spillet oppleves som intrikat og komplisert, til tross for relativt enkle grunnregler. De aller fleste vil nok oppleve å gå på en del tap til å begynne med, og Blood Bowl kan i så måte virke mer avskrekkende enn underholdende.

Hver match i Blood Bowl er en spennende taktisk seanse der du trenger litt flaks og litt teft for å vinne. Det er dette som gjør spillet morsomt og som lokker spilleren tilbake gang etter gang. Det er bare synd at potensialet er så mye større enn det ferdige produktet…

Blood Bowl finnes ikke i butikkene enda, men kan lastes ned fra bloodbowl-game.com for $49.99, eller omkring kr. 300,- (Radio Revolt er ikke ansvarlige for innholdet på eksterne sider)

Se trailer for spillet her:

Bilder/trailer: bloodbowl-game.com

Les også:

1. Nestegenerasjons 50 Cent Rapperen 50 Cent og Lloyd Banks eller Tony Yayo fra...
2. Spilleliste uke 36 Beestung Lips – Sick HistoryMinor Threat – Straight EdgeMinor Threat...