Fame er basert på den Oscar-vinnende filmen fra 80-tallet. Det er

historien om elevene ved New York City High School of Performing Arts.

Vi følger dem gjennom fire år med hardt arbeid, mye konkurranse og

selvfølgelig alle andre problemer High School-ungdom sliter med. Alle

har en drøm om å få drive med det de elsker, musikk dans eller teater.

Fame anno 2009 er en snillere og glattere versjon enn 80-tallsfilmen.

Den fanger ikke sin tidsperiode på samme måte som den forrige gjorde

og behandler ikke den litt mørkere tematikken med samme dybde. Men så

er jo dette en annen tid, der sånn tematikk ikke er like viktig å

sette fokus på. Denne filmen er uten aldersgrense, og det er kanskje

hos det litt yngre publikummet at den hører hjemme. Det er en godt

klippet film, med fin flyt som først og fremst fungerer som ein fin

motvekt til mye av det andre grusomt overfladiske plastikk-livet

ungdommen får servert gjennom for eksempel High School Musical-serien

og bli-berømt-og-dermed-lykkelig-fort-realityserier. Fame har faktisk

på en troverdig måte klart å si at det er hardt arbeid og brennende

engasjement for det du holder på med er den beste veien til suksess.

Jeg tror på at gleden ved å ha et talent man får lov til å bruke er

større enn higen etter rampelyset. Jeg tror at det er større sjanse

for at kidsa kommer til å tenke «Jeg har også lyst til å drive med noe

jeg brenner for» enn «Jeg har også lyst til å bli kjendis».

En annen positiv overraskelse er skuespillerene. Både elever og lærere

passer godt i sine roller og gir troverdighet til et ellers litt tynt

manus. Dette er nok det viktigste produsentene av Fame har gjort. De

har klart å få tak i dyktige unge utøvere som klarer å formidle gleden

ved det de driver med, som også er gode skuespillere, en kombinasjon

jeg synes blir mindre og mindre vanlig i denne sjangeren.

Men alt er ikke bare velstand. Jeg sliter med å tro på en del av det

jeg blir fortalt. Har du sett et par hollywood-filmer før, kjenner du

lett igjen mange av formuleringene og vendepunktene. Et par litt

kjedelige kjærlighetshistorier er selvfølgelig med, uten å gi filmen

mer dybde. Jeg klarer heller ikke å unngå å irritere meg over at et

par av musikknumrene er alt for tydelig dubbet, at folk synger uten å

puste og at de kan snakke rolig sammen i et stappfullt diskotek. Det

er også for mange karakterer til at vi blir ordentlig kjent med noen,

for mange plotlinjer som ikke får tid til å utvikle seg og generelt

ingenting nytt. Du har sett denne filmen før, men den skal ha honnør

for at den uttrykker spilleglede, noe som er mer enn jeg hadde

forventet av Fame 2009.

Den er kanskje irriterende middels, men hvis du nå først har veldig

lyst til å se en High School-musikal, la det bli Fame.

Terningkast: 3

Anmelder: Jonas Kirkhus

Les også:

1. DVD: Fame En helt middels film. Men vil du se en High...
2. FILM: Antichrist Det var mye skriverier, kommentering og synsing etter Cannes-festivalen, der...
3. Svensk film åpnet Kosmorama Åpningfilmen på Kosmorama 2009 ble Mammooth, den spiltter nye filmen...
4. FILM: X-Men Origins: Wolverine Hugh Jackman er tilbake i rollen som superhelt i filmen...
5. FILM: The Boat That Rocked I 1966 er rock’n'roll, pop og soulmusikk på høyden, men...