Away We Go er filmen som gir deg svart humor, absurde dialoger og personligheter som du forhåpentligvis ikke kan identifisere deg for godt med. Med andre ord: En kjærlighetsfilm bakt inn i en sylskarp kakeform

‘

Tekst: Stig Andre Kristiansen

En mann og en gravid kvinne, et ønske om å finne et sted å oppdra ungen. En usikkerhet på hvem de er og hvor de skal i livet. Høres kjent ut? Vel, pakk dette så inn med romantikk og svarte dialoger som pisker handlingen fram i sin helt spesielle stil. Fest så litt fløyelmusikk på toppen og strø rundt med skuespillere som John Kransinski, Cahterine O’Hara, Jeff Daniels og Maya Rudolph, og du får en månelanding av en film.

Burt Farlander og Verona De Tessant spilt av John Krasinski og Maya Rudolph er paret som en middagsaften hos Burt sine foreldre får høre at de framtidige besteforeldrene slettes ikke kommer til være der når barnet blir født. Det er Jeff Daniels som blant annet gjør denne scenen minneverdig. Han spiller Jerry Farlander, som forteller nyheten om at han og kona skal flytte til Antwerp, hvor de skal bo i en toårs periode. Burt og Verona blir sittende mer eller mindre måpende. Her snakker vi om foreldre som kommuniserer uten noen form for empati og hvor det hele utfoldes i en tragikomisk stil.

Burt og Verona bestemmer seg også for å reise og det er gjennom denne reisen vi møter på mange av Burt og Veronas merkverdige venner. Vi snakker foreldre som ikke vil trille barn i barnevogn fordi de ikke vil dytte barna fra seg, og en sjef som rett foran barna forteller at hennes datter trolig er lesbisk og at hennes sønn har en hode formet som en pokal.

For det er de små krydrete replikkene som gjør filmen levende. Hadde man tatt bort all den svarte humoren, så hadde man hatt en helt grei hyggefilm, med romantikk og god moral som selve bautaen. Jeg er glad for at regissør Sam Mendes puttet inn litt tyngre skyts. Han har forstått hvordan du kan kommunisere en dypere mening til publikum uten å måtte vise alt så billedlig. Jeg har lyst til å eksemplifisere dette ved å gi dere en smakebite fra en hotellscene i filmen, som forøvrig også avslutter denne anmeldelsen og gjør at dere snart befinner dere i kinostolen:

Burt og Verona sitter i en sofa og ser en mor og hennes barn gående mot dem. Moren peker på ting og spør sin sønn, Beckett, hva gjenstandene heter. Hun roser han og er svært så interessert i at alle hører hvor flink han er. De stopper opp foran Burt og Verona og moren presser Beckett til å fortelle hva han vet om babyer. Han nøler litt før han sier denne episke replikken:

Babies like to breathe, and they're good at hiding it.

I put a pillow over a baby. I thought she wasn't breathing,

but she was. She was sneaky, but i'll try again.

photo: filmweb.no&http://3.bp.blogspot.com

Les også:

1. Kino: Bronson (2009) Bronson er en hardtslående film som blander vold og...
2. Kino: The Ugly Truth (2009) [...]...
3. Kino: Bruno (2009) Den homofile østerrikeren Bruno fra Da Ali G Show...
4. Kino: Up (2009) Det er tid for ballonger, sjokoladespisende fugler og snakkende...
5. KINO: Moon (2009) En nydelig lunar reise i godt skuespillerselskap....