Suzanne, Samuel og deres to barn lever et liv i overklassen, et sted i Sør-Frankrike. De har et heller overflatisk forhold til hverandre, hvor «takk for maten» og «ha det fint på jobben» er den daglige rutinen og det nærmeste vi ser av dem sammen som mann og kone. Kanskje er det nettopp derfor Suzanne blir ekstra fascinert av Ivan, en av arbeiderne Samuel har ansatt for å finpusse litt på huset. De starter en flørtende tone med hverandre som ender med en heftig elskovsakt i Ivans seng. Suzanne forteller dette til sin ektemann og helvete er løs. Samuel vil ikke at hans kone skal dele sengen med en annen mann og trygler henne om å gi slipp på Ivan. Hun sier at det var et engangstilfelle, men, så lett slipper ikke lidenskapen. Ivan og Suzanne fortsetter flørtingen og Samuel gjør alt i sin makt for å stoppe dette. Han har gode kontakter som han bruker til å både ydmyke og samtidig presse Suzanne til å bli hos han. Ballen ruller og et klassisk trekantdrama har slått rot.

Hør anmeldelsen av Partir her!

Historien er ikke den mest originale og skuespillerprestasjonene lyser ikke oscarmateriale, men det gjør da heller ingen ting, når denne filmen gir deg mye annet å tygge på., som for eksempel hvordan en ikke alltid handler rasjonelt når sterke følelser er i sving. Istedet for å sette seg ned med barna og gå igjennom den vanskelig situasjonen, blir barna heller brukt som et verktøy for at Suzanne spilt av Kristin Scott Thomas, fortest mulig kan treffe Ivan igjen. Det virker som Suzanne overhodet ikke reflekterer over hvordan denne krisen oppleves for barna. Ivan har også et barn og det merkes at Suzanne er i en prosess ved å skifte ut sin egen familie mot å kunne starte på nytt med en «ny datter» og en ny mann. Har hun blitt gal, er hun ikke interessert i å prøve en gang? Gir hun slipp på alt så lett? En stiller seg mange spørsmål og de mange spørsmål krever kanskje en annen vinkling.

Samuel, spilt av Yvan Attal, virker mer opptatt av status, enn av sin kone. Hun blir maleriet på veggen som kan speile hans fullkommenhet. Når hun vil gå fra han, faller maleriet fra veggen og det vil han ikke ha noe av. Hans eneste måte å få henne tilbake på er ikke gjennom dialog, men gjennom et maktspill som i seg selv kan gi han en viss trøst og selvtillit. Han virker som henne, lite reflekterende over situasjonen familien befinner seg i. I kontrast til sin kone vil han ikke starte et nytt liv, han vil at ting skal være som det er. På så måte er de begge like langt unna en mulig løsning på konflikten, hvor kommunikasjon er en viktig byggeplattform.

Filmen, forøvrig regissert av Catherine  Corsini,  ga meg faktisk en bedre filmopplevelse etter jeg hadde sett den, enn mens jeg satt i kinostolen. Den gir deg kanskje ikke gåsehud eller noen aha! eller wow! opplevelser, men når du sitter med kaffekoppen etterpå og begynner å tenke på: Hva var det jeg egentlig så?, Ja, da begynner de små grå å forme de vakreste eller kanskje de uhyggeligste assosiasjoner.

TERNINGKAST: 3

Les også:

1. KINO: Moon (2009) En nydelig lunar reise i godt skuespillerselskap....
2. Kino: Up (2009) Det er tid for ballonger, sjokoladespisende fugler og snakkende...
3. Kino: Away We Go (2009) Away We Go er filmen som gir deg svart...
4. Kino: Bruno (2009) Den homofile østerrikeren Bruno fra Da Ali G Show...
5. Kino: Bronson (2009) Bronson er en hardtslående film som blander vold og...