Søndag kl. 16 reiser Vinyl tilbake til 60-tallet for å finne røttene til tungrocken.

Hvor kom egentlig tungrocken fra?

Det er et understatement å si at det skjedde mye på musikkfronten på 60-tallet; det skjedde JÆVLIG mye på 60-tallet. En rekke (en flodbølge for å være mer nøyaktig) av rockegrupper så dagens lys, og mange tok musikken i nye og ofte uventa retninger.

Mens The Beatles stadig eksperimenterte frem mot sin siste plate i 1970, var det mange andre grupper som også satte sitt stempel på populærmusikken i sin samtid.

I søndagens sending av Vinyl starter vi i England med The Yardbirds (som senere ble The New Yardbirds, og endelig Led Zeppelin) og The Kinks før vi tar turen over Atlanterhavet og til kjernen i det amerikanske bluesmiljøet.

Mørkeblå blues

Alle veit at Hendrix spilte på Woodstock, men det var mange flere artister enn de store som fikk sitt gjennombrudd på festivalen.

En av de var bluesgitaristen Johnny Winter, født og oppvokst i countrystaten Texas, som i utgangspunktet ikke ser ut som en mann som passer på en scene. Han var født skjeløyd og albino, langt i fra stereotypen om bluesen afroamerikanske opphav blant slavene på de store plantasjene i sørstatene.

Likevel hadde han et musikalsk talent, og en stemme som var som skapt for blues.

Via Winter pløyer vi videre til Mountain, et av de aller første amerikanske hardrock-bandene. De kom med sin debutplate Climbing! (ordspill der altså, Mountain – Climbing! hahaha) i 1970, og hentet mye inspirasjon fra både de engelske bandene The Kinks og The New Yardbirds (senere Led Zeppelin altså). Tunge riff og heftige referanser til bluesen som Winter fikk opp  i lyset etter sin opptreden på Woodstock er stikkord. Både Led Zeppelin, Mountain og Free (som jeg straks kommer tilbake til) kjente sine røtter og spilte ofte bluesklassikere i en litt mer rocka versjon på sine plater.

Hvor ender vi opp?

Med et kjapt stopp innom Free, et annet heavyrockband med tunge bluesreferanser, styrer jeg oppmerksomheten mot Foghat. Ikke hørt om Foghat sier du? Fysj og fy!

Neida… Foghat, en britisk rockegruppe som gjorde stor suksses i USA, ble aldri et fenomen i Europa. Kanskje fordi det høres ut som om de kommer fra tjukkeste Mississippi. Sammensmeltingen av blues og tradisjonell rock’n'roll ble deres image, med en gitarlyd som kan forveksles med en motorsag i Tennesee, enkle og catchy gitarmelodier og en tung tung tung tung tung (ja, så tung!!!) basslyd.

(artikkelen fortsetter under videoen)

Deres største hit ble låta Slow Ride (som forøvrig IKKE spilles på søndag) fra 1975, men deres beste plater kom ut tidlig på 70-tallet.

Siste halvdel av Vinyl er dedikert til en reise gjennom nettopp disse platene. Er du bare bitte litt tilhenger av rockemusikk, gjør du deg selv en tjeneste ved å tune in på FM100 i Trondheim (eller på radiorevolt.no om du er et annet sted), jeg lover en underholdene og beintøff reise inn i heavyrockens start. I dag sees denne arven i band som Foo Fighter, Tool, Queens of the Stone Age og mange mange mange mange mange MANGE (ja, veldig mange faktisk) fler.

Jeg skal spille luftgitar i studio, og du er hjertelig velkommen til å bli med. Søndag, kl. 16 (sharp), FM100, radiorevolt.no, be there eller vær firkant!

Les også:

1. Vinyl: Black Sabbath er best!!! Derfor får du servert hele Paranoid-albumet i dagens Vinyl! Tune...
2. Funky brothers! The Brothers Johnson står i sentrum i denne ukens Vinyl-sending....

Tagget med: 60-tallet, blues, hardrock, heavyrock, johnny winter, kinks, mountain, musikk, new yardbirds, plater, retro, rock, søndag, Vinyl