Borte er technicolor og harpemusikken fra Alice in Wonderland (1951). Tim Burtons adapsjon dytter Alice på nytt ned i en eventyrverden som aldri før har sett så mørk ut.

Filmen «blomstrer»  av skygger, gjengrodde stier, vakker musikk, skumle trær og rare skapninger.

Noen av disse rare skapningene er Mad Hatter, spilt av Johnny Depp.  En karakter som drikker mystisk te, snakker usammenhengende, har et vilt blikk og er splitter pine gal. En ganske så vanlig dag på jobben for Depp når han spiller i Burton sine filmer og en type rolle Depp kan spille bakbundet og med bind for øynene.

Mad Hatter jobbet tidligere som hattmaker for White Queen, spilt av Anne Hathaway, men etter dronningens onde søster tok over makten, har han blitt arbeidsløs og tydeligvis avhengig av te og en driv mot å finne ut gåten: Why is a raven like a writing desk?».

Hadde bare denne karakteren blitt enda mer “polert” så hadde Depp sluppet å måtte drukket så fordømt mye te.

Enda mer snodig er kanskje Helena Bonham Carters rolle som Red Queen. En utrolig selvopptatt dronning som bruker mesteparten av tiden sin på å beundre sitt enorme hode og samtidig kappe av hodet på sine undersåtter.

Hun er på jakt etter Alice, den eneste personen som kan sette en stopper for  hennes tyranni. Red Queen gir meg også en av de mest lattervekkende minnene fra filmen når hun avhører en gruppe frosker for å finne ut hvem som har smakt på hennes terter.

Dessverre så blir utseendet på Red Queen en smule for porselenaktig og følelsesløst til at jeg virkelig klarer å nyte denne rollen fullt ut.

Ellers kan man jo også nevne snodige karakterer som Blue Caterpillar, en røykende liten larve som fungerer som Alice sin nærmeste rådgiver og selveste orakelet i eventyrverdenen.

Morsomt er det når du forventer en pipete liten «larvestemme» og så plutselig hører du Alan Rickmans stemme breie ut den ene sarkastiske kommentaren etter den andre.

Den gåtefulle katten Cheshire, som Stephen Fry har stemmen til, er kanskje den karakteren som jeg følte bragte mest glød over den ellers litt for kalde verdenen.

Cheshire har ikke bare en fet stemme, men også den mest livaktige.  Den fluffy pelsen, de lyseblå øynene og det store gliset,  nesten som om den var litt malplassert i den ellers litt for CGI kalde verden

Det er synd at denne CGI verdenen rett og slett blir for kald.

Jeg satt gjennom hele filmen og forsøkte å leve meg inn i karakterene, men ikke all CGI, 3D briller eller skuespillere på en perletråd klarte å gjøre noe med denne følelsen. Det var litt som å se på en film pakket inn i plast. Alt ser rent og pent ut, men for meg gjorde det også sitt til at karakterene mistet sin glød. Til og med Alice, spilt av Mia Wasikowska virket litt kjedelig i denne verdenen. En uheldigvis litt for lite organisk film.

Nei,  nå er jeg trist

Terningkast: 3 1/2

Photo: filmweb.no

Les også:

1. Spilleliste 15.april You/me – through four kindsYou/me – to liveThe good the...

Tagget med: 3D, Alice in Wonderland, CGI, eventyr, Jhonny Depp, Tim Burton