Det jeg likte med Amreeka er at den ikke prøver å male et bilde av kultursammensmelting som et vakkert eventyr hvor det store trollet lærer seg å like Espen Askeladd. Neida, ting er litt frynsete i kantene, men med litt smil og vennlighet så ordner ting seg.

Bort med borettslagets fordomsfulle Linda Johansen, inn med lukten av eksotisk krydder og Falafel.

Handlingen er satt i våren 2003 og palestinske Muna reiser med sin sønn Fadi til Amerika for å bo hos sin søster i Chicago. De reiser fra Ramallah i vestbredden i håp om å bo i litt tryggere omgivelser.

Amerikanerne har desverre akkurat invadert Irak, og fordommene oppleves nært på Munas familie i deres nye hjem. Fadi opplever mobbing på den nye skolen og Muna har problemer med å finne seg en jobb. Mannen til Munas søster jobber som lege, og opplever at pasientene går en etter en.

Ja, det er en feel-good film da. Selv om det skjer ubehageligheter i filmen, så er det også enda flere både romantiske og underholdende øyeblikk. Filmen gir spire til håp og glede i hverdagen.

Folk forelsker seg, danser rundt bordet, og ting virker egentlig ganske så normalt. Akkurat slik det bør være.

Terningkast: 4

Photo: crankycritic.com

Les også:

1. Kosmorama: Blessed En gripende, ekte og ærlig film om mennesker som er...
2. Kosmorama: Katalin Varga En skrekktrhriller som blander vakkert landskap med mørke virkemidler....
3. Kosmorama: Shifty En finurlig og godt fortalt historie om doplanging og vennskap...
4. Kosmorama: Air Doll En kuriøs og poetisk historie om en oppblåsbar dukke....
5. Kosmorama: Angel at Sea En tung, personlig og sterk filmopplevelse!...

Tagget med: dans, falafel, feelgood, glede, kjærlighet, kosmorama, Midtøsten