Fire svært ulike personligheter stengt inne i en panservogn med begrenset mulighet for utsyn, gir et godt utgangspunkt for en klaustrofobisk krigsfortelling utenom det vanlige.

Grusom realisme

Assi, Hertzel, Schmulik og Yigal utgjør det Israelske panservognlaget som blir sendt inn for å bistå en gruppe fallskjermsoldater i Libanon-krigens første dag. Etter et vellykket bombeangrep blir de sendt inn i en by for å lete etter, og uskadeliggjøre, eventuelle fiendtlige overlevende.

Selv krigsfilmer som forsøker å være nyanserte har ofte elementer i seg som glorifiserer den enkelte soldats innsats eller som vil vekke nasjonalfølelsen i publikum. Libanon er sånn sett enestående – her finnes det ikke et snev av forherliggjøring.

Krig er noe forbannet dritt, og det er ingen som synes det er kult overhodet.

I Libanon er alle soldatene portrettert som ekte og nyanserte mennesker, selv de overordnede, allierte og fiender. De virkelige ofrene er likevel, som alltid, de sivile. At dette er en israelsk film betyr ikke at israelske soldater eller myndigheter slipper billigere unna enn andre.

Uvanlig foto

Ettersom vi befinner oss inne i stridsvognen hele filmen, får vi et ualminnelig perspektiv på omgivelsene. Vi får servert verden utenfor i små porsjoner etter hvert som kanonskytteren snur på siktet og zoomer inn og ut.

Et nydelig filmatisk grep som setter stemningen tidlig og som holder publikum innestengt i tanksen, med begrenset mulighet til å skjønne hva som skjer på den andre siden av panserveggene.

Dårlig framdrift

Mye av filmen handler også om relasjonene som dannes inne i panservognen. Et svett og testosteronfylt miljø der olje og urin fyller gulvet, og en ujevn maktbalanse utgjør grobunn for mang en diskusjon.

Selv om tanksen er troppens klart sterkeste angrepsvåpen, er den lite tess når okkupantene er nervøse og traumatiserte mennesker. Dialogen er for det meste på israelsk, men den føles ekte og usentimental.

Filmens største handikap er et litt dårlig driv.

Libanon mangler en del på dramaturgisk framdrift, og kunne nok med hell vært kuttet ned noen minutter eller hatt en tydeligere historie å fortelle.

Det som gjør Libanon unik er dens evne til å understreke hvor usannsynlig grusom og fullstendig motbydelig krig er, og hvor forferdelig det er å måtte ta liv.

Terningkast: Sterk 4′er

Les også:

1. Kosmorama: Libanon Nyansert, slagkraftig og klaustrofobisk....
2. Sju drept i Libanon Søndag ble minst sju personer drept i Libanon, etter kamper...
3. Kino: Iron Man 2 Det blir flere rivaler, flere venner, flere eksplosjoner og til...
4. Kino: Cop Out Regissør Kevin Smith og hovedrolleinnehaverne Bruce Willis og Tracy Morgan...
5. Kino: Et øyeblikk frihet Festivalprogrammer lover deg at du vil "le og gråte om...

Tagget med: film, israel, kino, krig, kultur, libanon, tanks