Takk gud for mini-moog

Bandet BOL ble startet allerede i 1995 som en kvartett egentlig ment som et akustisk band med grunnlag i å fremføre standard-låter på en ny måte. Det tok heldigvis ikke lang tid før Ståle Storløkken (supersilent, elephant 9) tok med seg sin faste mini-moog på øving. Dermed startet BOL en ny elektronisk og eksperimentell retning i musikken sin. I 2001 ga BOL ut sin debutplate som en trio bestående av Tor Haugerud (Transjoik, vertex) på trommer og perkusjon, Tone Åse med vokal og elektronikk og før nevnte Ståle storløkken på Synthesizers. Siden da har BOL herjet jazzscenen med eksentriske konserter som har bergtatt både norsk og europeisk publikum.

Årets jazzfest har så langt vært en høydare uten like, med fantastiske konserter av bl.a. Wayne Krantz Trio og Ola Kvernbergs ”liarbird”. Heldigvis trenger ikke Trondheim å se langt for å finne unike band til sin egen jazzfestival og BOL kunne i år skilte med gjestemusikerne Snah (Hans Magnus Ryan) og Stian Westerhus. To eminente musikere i norsk rock og jazz historie, med utallige utgivelser i band som Motorpsycho, Jaga jazzist, Monolithic etc.

Et komplett band

Sommerfuglene koste seg i magen da en opplagt radioreporter entret et fullstappet blæst, og spørsmålene og forventningene roterte rundt i hodet. Ville de to eksperimentelle og noe gitareffektofile gitaristene passe BOL sitt massive lydbilde og kanskje enda viktigere: ville gitaristene klare å fordele oppgavene mellom seg?  Men, etter en langdryg introduksjon blåser BOL publikum så høyt at ingen i publikum ser ut til å få fotfeste resten av konserten.  Feite gitarriff og mini-moog slår nemlig sjelden feil, når man igjen har Haugerud sitt alternative trommespill med bruk av gong og diverse etnisk-ukjente perkusjonsinstrumenter blir det en miks som fungerer bra.

To utfyllende individer

Etter en hard start legger BOL seg på en mer lavmælt profil og viser det som har blitt deres spesialitet, nemlig det mystiske og fjerne. Tone Åse synger om ting vi kanskje aldri kommer til å få fatt på, men vakkert er det.  Her viser også gjestemusikerne sine spesialiteter. Stian Westerhus har blitt kjent for sitt noe overdådige kraftverk av gitareffekter, men klarer som alltid å utnytte atmosfæren og konteksten i musikken til og hele tiden tilpasse seg med nye lyder og stemninger. Hans Magnus Ryan på sin side konsentrerer seg i større grad om akkorder og spiller på gitaren som om det var en gitar. Og dermed har de to gjestemusikerne klart det mesterstykket å ha to gitarer på scenen, inkorporert i låter ikke laget for gitar og uten problemer klare å finne sine egne roller som utfyller og kompletterer konsertens lydbilde.

Det er et samspilt og trygt band jazzfestens publikum fikk høre på torsdag og etter et ekstranummer som bare kan beskrives slik:

Om John Lennon under arbeidet med ”Come Together” hadde tatt sopp, møtt Albert Einstein som også hadde tatt sopp og deretter møtt romvesen som hadde lært dem begge hvordan fremtidens lyder kom til å være.

Mathias Østrem

Med det avslutter BOL en fabelaktig konsert og mer er det ikke å si om den saken. Var du ikke på blæst så burde du ha vært der, og tror du jazzfest er noe for gamle trønder-hippier så burde du slutte å dra på Hove og heller legge penga dine i en festival som imponerer med friske artister og hardtslående musikk. Takk til Jazzfest for denne unike opplevelsen.

Les også:

1. Konsert: Ufokusert Heroes & Zeroes Konserten med Heroes & Zeroes i Klubben lørdag 15. oktober...
2. Konsert: Your Headlights Are On Var du ikke på Brukbar sist onsdag bør du skamme...
3. Konsert: Bjørn Berge Fredag 1. oktober inntok mannen med stålstrengene Dokkhuset....
4. Konsert: Highasakite leverer nesten Higasakite viste at de er et av byens mest lovende...
5. Konsert: Gjermund Larsen Trio Fredagskvelden stilte Gjermund Larsen sterkt med ein ikkje så lite...

Tagget med: blæst, BOL, eksperimentell, electronica, jazz, jazzfest, konsert, mai, motorpsycho, musikk, SNAH, Ståle Storløkken, Stian Westerhus, Tone Åse, Tor Haugerud, vår