Maihaugsalen i Lillehammer har gjennom Sigrid Undset-dagenes initiativ etterhvert blitt gjestet av svært mange ulike mennesker, med ulike uttrykk. Igår var engelskmannen George Mann tilstede som gjøglende rapsode i Theatre Ad Infinitums oppsetning av én-mannsforestillingen The Odyssey.

Skuespilleren som igår trådde gulvet på scenen i maihaugsalen kan ikke skryte på seg at han fullt ut behersker alle de over 12000 verselinjene som tilsammen utgjør Odysseen, men det ville nok tatt sin tid å gjennomgå disse og jeg kan ikke med hånden på hjertet si at det ville vært noe jeg var i form til å bruke et utall timer på igår heller. Til det var kveldsformen litt for preget av bussturen som bar meg med fra Trondheim til Sigrid Undset-dagene, Norsk Litteraturfestival 2010.

Sånn sett var det vel egentlig helt greit at det jeg fikk var en effektiv formidling av innholdet i Odysseen, fremført av en skuespiller med navnet George Mann som (gjennom å blande dans, sang, fortelling og alskens rar fekting med hender og føtter) var i stand til å rekapitulere Odyssevs 10 år lange reise fra Troja til Ithaca i løpet av en drøy time. Selvfølgelig var det uttynnet – Odysseen inneholder mange sekvenser og hendelser, og det er disse som gir Odyssevs utfordringene som former ham som karakter; i denne nytenkningen av Homers epos ligger ikke vekten på nyanse eller tolkning, men på formidling.

Utfordringen Theatre Ad Infinitum her har valgt seg er å hente frem potensialet som ligger i Odyseens rikhet til å skape en ny fortelling, som selv om den forholder seg trofast til Odyseens narrativ blir noe nytt da det tilpasses George Manns talenter som skuespiller. Han forholder seg til antikkens rhapsoder (profesjonelle fremførere av heltedikt) på samme måte som breakdansere forholder seg til ballett – med respektfull distanse. Derfor overlever han sammenligningen ved å fremføre sin egen tolkning av en rhapsodes rolle slik den kan se ut i 2010.

George Manns talent i denne sammenhengen er å beherske fullt ut raske overganger mellom scener, tilbakeblikk og karakterer. Han virvler til stadighet rundt og avbryter seg selv; ved å skildre bevegelse med hender kombinert med tilhørende lydherming klarer han å overkomme kompleksiteten i manus, for på den måten å puste liv i de mange ulike situasjonene Odyssevs befinner seg i. Og manus, når vi først er inne på det, er eksemplarisk i den forstand at det ved å innføre en ny narrativ struktur gjør det mulig for Mann å befolke antikkens myteunivers med ulike og dynamiske karakterer som i tur og orden manifesterer seg gjennom ham. Samtidig legges det aldri skjul på å være en fremført hyllest til tradisjonen med muntlig overlevering, med de forbehold man må ta for å kunne håpe på en appell til et moderne publikum. Ærbødigheten for det gamle ligger, i dette tilfellet, i ønsket om å kommunisere innholdet i Homers epos på en måte som pirrer mer en den fremmedgjør.

I en viss forstand følte jeg meg som en ungdomskoleelev som var blitt dratt med på klassetur for å se en akademisk oppbyggelig re-make, skreddersydd for den kulturelle skolesekken. Men jeg likte alltid slike klasseturer, og sammenlignet med dem jeg selv overvar i min ungdom er nok dette den beste. Skal man imidlertid klandre denne fremføringen for noe som helst så ville det være at den ikke ivaretok den psykologiske dybden man kan skimte i Homers helt og at den dermed ikke kan sies å inneholde nevneverdig kommentar eller tolkning i en litterær forstand. Men herregud, å lage et svært underholdende show ut av et 2500 år gammelt lyrisk epos i en èn-mannsforestilling er en bragd som overskygger denne innvendingen og gjør den helt uvesentlig.

Les også:

1. Kino: En Ganske Snill Mann En ganske kjip og relativt ordinær norsk film...
2. Ukas bok – Kitsch, mer enn kunst av Odd Nerdrum Ein av Schibsted Forlags betre utgivnadar fra 2009. Høyr omtala...
3. Speleliste for 27. august Vi skal stort sett hald oss i England og...
4. Mann falt 12 meter fra Studentersamfundet Natt til fredag falt en mann ned fra et vindu...

Tagget med: bok, George Mann, kultur, Litteraturfestival, Sigrid Undset-dagene, Theatre Ad Infinitum