De evigvarende spillene del 1
Det finnes enkelte spill der ute som er vanskelig å legge fra seg, ikke nødvendigvis fordi de er fantastiske, men fordi de tilsynelatende ikke har noen slutt. Du blir plutselig sittende der i et par timer, hendene klamme, mens du iherdig prøver å komme deg noen meter lengre eller få noen skarve poeng ekstra. En skulle jo tro at et så enkelt spill ville få deg til å miste interessen fort, meeen, alle vet jo hvordan det er å kunne komme på en high-score liste, slå sine kompiser eller sin egen personlige rekord. Jeg har tilbragt noen timer med denne typen spill, bankende hodet ned i tastaturet av et midlere nervøst sammenbrudd.
Spill 1: Ninja Run
Ninja Run er et slikt evigvarende spill hvor du kontrollerer en blå ninja sett fra siden. Du hopper/dobbelthopper med X, skyter ninjastjerner med C og forandrer hastigheten ved å bruke venstre/høyre piltast. Når du øker hastigheten får du også et skjold rundt deg med lik form som ninjastjernene du kaster, imba! Målet er å kommer lengst mulig, mens du passer deg for andre ninjaer og hull som må passereres. Brettet du befinner deg på er stadig i forandring, noe som byr på en utfordring når du har begynt å falle inn i zombiespiller moduset. Heldigvis tar det ikke lange studen før du skjønner sånn ca hvordan layouten kommer til å være og kan planlegge hoppene dine etter disse. Musikken, enkel navigering og de kule hoppene er med på invitere deg til å komme enda lenger.
Konklusjon
Du spiller det gjerne om og om igjen, meeeen, det finnes unntak. For når du har fått sånn ca 37500 poeng (det var det jeg fikk) og snubler ned i et hull etter å ha spilt kontinuerlig i en halvtime, da blir du rett og slett litt forbannet. Du får ikke lyst til å spille det på en god stund. Du hopper deg raskt fram mange meter og er derfor et godt spill å starte med i denne kategorien. Så, prøv det ut og kommenter gjerne hva slags poengsum du klarte å karre til deg:)
Spill 2: Canabalt
Mens Ninja Run lett gir deg mange meter, er Canabalt mye vanskeligere. Faktisk så vanskelig at hvis du når 5000m merket kan du vært godt fornøyd med prestasjonen, det var i hvert fall jeg:) I Canabalt styrer du en dresskledd dude ved å bruke X/C eller Space for å hoppe. Avhengig av hvor lett du trykker på knappen gjør du både lange og korte hopp. Målet er igjen å komme lengst mulig, mens du prøver å time hoppingen gjennom vinduer, over bygninger, små bokser og styrtende fly. Høres lett ut? Jeg kan love deg at det ikke er det. For mens du i Ninja Run enkelt kan regulere hastigheten med piltastene, må du i Canabalt løpe på bokser for å kunne sakke farten, og det går som regel veeeeldig fort.
Konklusjon
Dette er en meget gjennomført spill og et av de beste jeg hittil har spilt av denne sjangeren. Musikken er et kapittel for seg selv der den veksler mellom å servere deg dyster og hissig syntmusikk i et futuristisk landskap. Bygninger raser sammen, fly styrter og der løper du som en gal mann mot ingenmannsland. Spillet er som nevnt tidligere utrolig vanskelig og det er spesielt vinduene du skal komme deg igjennom som undertegnede har hatt mange dårlige erfaringer med. Etter å ha klart 5998m, smiler det forbannete vinduet til meg når jeg igjen smeller trynet rett i veggen. Hvor langt kom du?
Les også:
- De 15 feteste spillene Dette er listen over de 15 feteste spillene vi kommer...
- Spill: Heavy Rain "Heavy Rain" er ikke bare et spill, men en opplevelse....
- Mange godbiter i spillåret 2010 Final Fantasy XIII, Mass Effect 2, Heavy Rain, Star Trek...
Tagget med: 2D, fengende, fett, Flash, hopping, retro, Spill, vanskelig







Kommentarer