Musikk, lyseffekter, godt skuespill, en dampende het Delphine i en dyrisk kropp. Det er mye i denne filmen å nyte!

Genmix

Adrien Brody, kanskje mest kjent som komponisten Wladyslaw Szpilman fra Piano (1993), spiller i denne filmen Clive Nicoli. Clive og hans samboer Elsa Kast jobber i et laboratorium hvor de mikser og trikser med gener fra ulike dyr, for å skape medisiner som kan brukes til å behandle sykdommer. Med frankensteinsk grep over vitenskapen blir det mikset litt med menneskelig gen og plutselig står forskerne pesende og pustende mens de putter hendene i den største kunstige magen jeg har sett på lenge. Noe har blitt skapt.

Dren

Dean, som skapningen etterhvert blir kalt, spilles av den sexy skuespillerinnen Delphine Chanéac En blanding av CGI og Deplhine sine kroppsdeler gjør karakteren til en nytelse på alle mulige måter. Dren sine føtter er faktisk Delphine sine hender og det er forøvrig en av grunnene til at Dren for det meste går sammenkrøket i løpet av filmen. En fascinerende faktor med Dren er at skapningen er en blanding av dyr og menneske,  noe som gjør at du ikke helt klarer å identifisere Dren. I det ene øyeblikket virker hun som et menneske der hun blir pyntet foran speilet, men så blir inntrykket brått forandret i det du ser henne slippe løse sine dyriske instinkter på en uheldig hare. Herlig er det å se Dren begynne å teste ut sine egenskaper, trosse grenser og virkelig føle på kroppen hva det er i stand til å gjøre. Dren er så kompleks, skremmende, erotisk og grotesk, at du blir like betatt av henne som Elsa og Clive blir, noe som får ulike uheldige konsekvenser for oss alle.

Etiske

Regissør Mike Nichols gir oss noen tanker på hva som kunne ha skjedd hvis vi skapte et individ bestående av både menneske og dyr. Han misbruker teknologiens gullalder, tramper over den etiske sårbare linjer og lar oss både nyte og bli skremt av utfallet. Kanskje det han mest av alt gjør er å skape en ny debatt rundt denne problematikken, for gjennom Elsa og Clive spres liberale og konservative holdninger rundt som søte hvite bomullsdotter i løpet av filmen. I tillegg til å tukle med gener, har også Mike Nichols skapt en scene i filmen som ville ha fått Sigmund Freud til å gå av skaftet. Jeg skal ikke gå inn i detalj på hva den handler om, men la oss heller si at det etiske i denne scenen kommer til å skape debatt som ild i tørt gress.

Konklusjon

Det er synd at sluttpartiet ikke er like finslipt som resten. Jeg for min del kunne gjerne ha tenkt meg å skrudd av filmen før de siste minuttene, da du egentlig godt skjønner hva utfallet kommer til å bli. Heldigvis bryr jeg meg ikke så mye om slutten er bedriten, da det gjerne tilgis når resten av filmen er en knockout!

Terningkast: 5

Les også:

1. Kino: Crazy Heart Crazy Heart er like interessant som brennevin og country er...
2. Kino: Harry Brown Er det rett eller galt å hevne seg med voldelige...
3. Kino: Brothers Dessverre, så trengs det mer enn noen få gullkorn til...
4. Kino: The A-Team Mer amerikansk action, dette er gøy!...
5. Kino: Cop Out Regissør Kevin Smith og hovedrolleinnehaverne Bruce Willis og Tracy Morgan...

Tagget med: Alien, Delphine, etikk, kino, musikk, sex, skummelt, stemning