Ny musikk på listene - Uke 9

 

Maud
Maud. FOTO: Magnus Westerlund

 

Masse ny musikk på listene! Nok en uke er gått og musikkredaksjonen har kokt sammen enda en fantastisk samling av masse god og fersk musikk. Kos deg med blant andre ARY, Metropolen og Blomst! 

 

Jalen Ngonda – «Illusions»

Etter fjorårets strålende debutalbum Come Around and Love Me, er Londonbaserte Jalen Ngonda tilbake med et fyrverkeri av en soullåt. Fra første sekund av «Illusions» blir man transportert tilbake til Motowns gullalder på 60- og 70-tallet. Instrumenteringen er varm og sjelfull, og den amerikanske artisten leverer en vokalprestasjon i verdensklasse på toppen av det hele. Klarer du å høre på denne låta uten å føle deg bra, blir jeg bekymret.

– Simon Torsvik Thingnes

 

Maud – «Bad Thoughts & Past Lives» 

Ser du etter ny kvalitetsmusikk? Da er dette en perfekt mulighet! Maud har nemlig nettopp sluppet ny musikk. Maud er en artist jeg har fulgt med på en god stund, og det gleder meg masse med nytt album. Behagelige elektroniske lyder og rytmer kombinert med Mauds nydelige vokalerfølger deg gjennom albumet The Love That Remains. Låta «Bad Thoughts & Past Lives» skiller seg ut ved å være like åpen og sårbar som velprodusert, og blir derfor en favoritt. Kristine Hoff produserer balanserte lydbilder, og mange av låtene på albumet er ekstremt dansbare. Maud har brakt noe utrolig fint på bordet, og jeg gleder meg masse til fortsettelsen av karrieren hennes.

– Helene Hasselknippe

 

Lambrini Girls – «God's Country»

Fra Brighton kommer et av de tøffeste pønkbandene om dagen, og de har nettopp sluppet ny singel. Jeg mener da selvfølgelig bandet Lambrini Girls med låta “God’s Country”. Låta kan beskrives som en mer raffinert Sex Pistols med lydbildet til Amyl and the Sniffers. Om ikke det høres fristende ut så veit ikke jeg.

– Johan Kalvsjøhagen

 

                      

Lokal Samling – «Jeg er en sang»

Enhver person ville automatisk fått assosiasjoner til nasjonal samling (dessverre), men Lokal Samling har ingenting med det tøvet å gjøre. Derimot er det et friskt indieband som spiller myke melodier og japper om kjærlighet. «Jeg er en sang» låter som boblende sprudlevann på en frisk sommerdag. Produksjonen er glatt, samspillet er som smeltet smør og sounden er rett og slett så behagelig å høre på at det kan fint spilles flere ganger. 

 – Herman Østby 

 

Maruja – «The invisible man»

I oppblomstringen av post-brexit new wave-post-art-kraut-math-rock/punk musikken med band som Squid, black midi og BC,NR er det et band som har gått litt under radaren; Maruja. Med deres nye låt, The Invisible Man, viser de igjen at de virkelig ikke er et navn man skal avskrive innen denne musikksfæren. Isåfall går man glipp av jævlig bra musikk.

– Johan Kalvsjøhagen

 

Blomst – «ypper»

Poppunken dufter ikke muggent fra Blomst. Derimot er den aldeles rebelsk i stanken og humorismen om å yppe litt! Noen ganger yppe mot noen! Det poppete riffet inviterer til en frekk attitude som gir nakkeristing til gyngende bass, sprek gitar og fast i rytmen i batteriet. Blomst er kult. Ikke så mye mer å si! 

 – Herman Østby 

 

MGMT – «Loss of life»

Til tross for et albumslipp som var litt underveldende i sin helhet, glimter MGMT til på det avsluttende sporet. Loss Of Life byr på gode melodier, kreativ produksjon/instrumentering og en veldig god helomvending i feel mot slutten av låta. Hele låta føles nostalgisk og ny på samme tid. Trompetene er også kule.

– Johan Kalvsjøhagen     

 

Tyr – «Bundet til en by»

Hornene er ute! Debutalbumet til Tyr, Bedøvelse Gjør Mester, byr på følelsesladde historier og rike bilder pakket inn i et bredt spekter av lyder. Men én låt skilte seg spesielt ut i min første lytting, nemlig «Bundet til en by, som også ble sluppet som singel i forkant av albumslippet. Absolutt ingen dårlig låt å tease et album med! Med ubekymra barnelek, latter og en trist gitar som melodisk grunnmur, deler Tyr historier som virkelig tester meg på en bakfull søndag. Motsetningene mellom teksten og lyder fra skolegården i bakgrunn, er rett og slett praktfulle. Denne låta gjør meg trist på alle de rette måtene. 

– Sondre Granås

 

 

ARY – «Werewolves»

ARY er endelig tilbake med ny låt i form av vakre “Werewolves”.  På “Werewolves” går ARY i en litt annen retning enn vi er vant til å høre fra henne, med en mer nedstrippet produksjon. I starten av låta er kun piano og ARYs gripende vokal i fokus, før buldrende bass og atmosfærisk, ulende koring kommer inn på slutten. Resultatet er både melankolsk og håpefullt. Hver gang jeg hører på ARY blir jeg umiddelbart dratt inn i det mørke, forlokkende musikalske universet hennes. Denne låta er ikke noe unntak.

– Martin Holst Lindheim

 

Khruangbin – «May ninth»

I en ellers mørk og dyster periode av året kliner trioen fra Texas til med den mest sommerlige låta på lenge. Khruangbin har med May Ninth klart å oppsummere en vakker sommerdag i en låt. Gledings til å høre på May Ninth i årets sommerferie med en pils i hånda og solsteik i nakken.

– Johan Kalvsjøhagen

 

Jerry Folk feat. Izza Gara – «Don’t You»

Osloprodusenten Jerry Folk har gitt ut sin første singel for 2024, og med seg på laget har han Izza Gara på vokal. «Don’t You» føles som en naturlig fortsettelse av forrige singel “Shibuya”, med det samme nattlige, atmosfæriske lydbildet. Samtidig skapes det rom for enkelte nye elementer. Spesielt trommene er enda mer garage-preget denne gangen, og bidrar til å gi låta et energisk driv. I samspill med rungende bass og synter som flyter fritt i lydbildet blir resultatet svært stemningsfullt. Denne låta gjør meg spent på hva annet vi har i vente fra Jerry Folk. 

– Martin Holst Lindheim

 

Royel Otis – «Foam»

Dersom du leter etter en låt med skrikende tekst og tilbakelent rytme, er du på rett spor når du lytter til «Foam» av Royel Otis. Bandet fra Sidney kom ut med albumet PRATTS & PAIN fredag 16. februar. «Foam» ble til av et riff Royel Maddel lagde da han øvde på bassen, et riff som kan minne om «Lost In Yesterday» av Tame Impala. Teksten ble inspirert av en irriterende melding han eller Otis Pavlovic fikk, og endte derfor opp mer aggresivt. Denne kontrasten av tekst og rytme gjør låta perfekt for en lyttesesh etter en opphetet diskusjon, der man forhåpentligvis vil føle seg roligere etter.

– Tuva Stenvik

 

Novo Amor – «Same Day, Same Face»

Den walisiske indie-folk artisten Novo Amor har gitt ut singelen «Same Day, Same Face», en låt ulikt mye annet jeg har hørt i denne sjangeren. Låta kan best beskrives som en krysning mellom tradisjonell folklåtskriving og mer eksperimentell popproduksjon. Her blir man nemlig servert varme, glitrende piano- og gitarriff i versene, som plutselig skifter rytme og feel på refrenget. Vokalen må også trekkes fram, spesielt de smakfulle innslagene av autotune som gir meg kraftige assosiasjoner til Justin Vernon og Bon Iver. Rett og slett en fengslende låt, denne er det bare å sette på og nyte!

– Martin Holst Lindheim

 

Metropolen – «Metropolen»

Den Oslo baserte gruppa Metropolen har kommet med sin første singel. «Metropolen» er en hiphop låt med et hint av house. En energisk og fengende låt som setter seg på hjernen ved første lytting. Låta fungerer fantastisk på vors og jeg gleder meg utrolig mye til å høre mer av gutta fra Oslo. 

– Gvantsa Utmelidze

 

HYLA – «Mary's rising»

Den australske dreampop-trioen HYLA lader opp til nytt album, og med det gir de ut låta Mary’s Rising. Låta befinner seg i et spennende krysningspunkt mellom svevende, fri, rigid og fast. En spennende vending på sjangeren og et godt tegn for albumet som kommer.

– Johan Kalvsjøhagen

 

Hollow Coves – «See You Soon»

Fra Queensland i Australia kommer folkduoen Hollow Coves, og de er for tiden aktuelle med singelen «See You Soon». Hvis du har savnet varm og trygg indie-folk ala The Paper Kites og Iron & Wine, er dette absolutt noe for deg. Lett dunkende basstromme, lystig gitarspill og behagelig vokal gir i hvert fall meg en lun, nostalgisk følelse. Mer trenger man ikke fra indie-folk av dette slaget, du kommer garantert i godt humør.

– Martin Holst Lindheim  

 

USA nails – «The Sun In The Sands»

Det er typisk at amerikansk eller japansk noiserock regjerer på klubbene, i platesjappene og i ørekanalene til folket. Når det er sagt så leverer det britiske bandet USA nails hard, støyete, hylende støyrock som gir deg blodsmak og piping i øret. Metallisk er lydbildet og kvapsete med mye rom til å la smørja flyte i kokende intensitet. En rå affære for folk med smaken for støy. 

 – Herman Østby

 

Radio Revolt Direkte

Direkte

Radio Revolt Direkte