Eventyret om Diaré-Dina og Velutstyrte Vemund
Tekst: Victor Haugen Kristiansen
Illustrasjon: Eivind Skrødal
Så lenge Diaré Dina kunne huske hadde hun hatt diaré. Hvert sekund av hvert minutt av hver time presset det på. For at hun ikke skulle trenge å sitte på do hele tiden hadde foreldrene brukt en gammel bruskork for å holde ting på plass, så de kunne rekke å kjøre til og fra barnehagen. Men korken var ikke helt tett, så hun ble mobbet fordi hun luktet vondt hele tiden. Ingen av de andre barna ville spise matpakken sin med henne fordi hun luktet så vondt. På samme barnehagen gikk også velutstyrte Vemund. Før Vemund ble født hadde moren en stor svulst som legene ikke kunne forstå hva var, men da han ble født skjønte de at det skyldtes at Vemund hadde en enorm penis. Vemund fikk heller aldri være med å leke med de andre. Han kunne aldri ta seg en lur, fordi da skumpet han alltid borti taket. Derfor måtte han alltid sove ute når de andre barna var inne. Når barna skulle skli på sklia så satte Vemund seg alltid fast i toppen.
En dag hendte det at lille Sofie hadde blitt borte fra barnehagen. De lette under trappa, på kjøkkenet og ved huskene, men det var ingen spor etter Sofie. Like ved barnehagen lå det en skummel mørk skog med en forlatt hytte som ingen av barna fikk lov til å gå til, men nå gikk alle sammen bort for å prøve å finne Sofie. De så over alt og ropte alt de kunne men ikke noe spor fant de av henne. Helt til et av barna hørte et lite pip. Da så de ned i brønnen og helt i bunnen av brønnen lå Sofie. Hun var alene og hadde skadet seg. De prøvde å kaste ned et tau, men de hadde ingen tau som var lange nok til å nå henne. Da sa Velutstyrte Vemund at kanskje han kunne hjelpe. Så han slang snabelen sin over kanten og ned i brønnen. Men den var akkurat ikke lang nok. Da kom Diaré Dina på noe lurt. Hun satt seg på kanten av brønnen og fjernet bruskorken slik at det strømmet på ned i brønnen. Så mye at brønnen begynte å fylles opp. Da kunne etterhvert Sofie svømme med diareen helt opp slik at hun fikk tak i Vemunds snabel. Så tok alle i barnehagen tak i Vemund og dro Sofie opp fra brønnen.
Nå ble Dina og Vemund helter. De kom både på nyhetene og i avisen, og borgermesteren ga dem til og med en gave hver som takk for at de hadde vært så snarrådige og flinke. Dina fikk en ny gullkork av borgermesteren så nå luktet hun ikke vondt lenger og Vemund fikk et gull-futteral til å ha penisen sin i. Da kunne han bruke den som benk for alle i barnehagen når de spiste. Siden den dagen ville alle leke med Vemund og Diana hele tiden og alt var bra for alltid.
Hør hele Satirikons sending om kroppen her:
