Absurd og nært på Trøndelag Teater

Tekst: Astrid Midtun og Nora Valør Wist 

Heldigvis for oss er Sanger for bortkomne dager- og grønn tusj regissert av Maria Drangeid, og på scenen finner vi kun kvinnelige skuespillere. Et herlig og østrogenfylt rom med andre ord. Stykket er basert på romanen Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig av Kim Hiorthøy.

Vi blir dratt inn i en verden full av fantasi og naivitet. Her blir publikum tatt tilbake til nettopp de bortkomne dagene, der linjene mellom lek og virkelighet er vanskelige å få øye på. 

På scenen foregår en lek mellom fire barn. Noe av det som skaper humor og som publikum kan kjenne seg igjen i, er hvordan barn tester ut fraser og gjøremater fra de voksnes verden. Testingen blir noen ganger møtt med anerkjennelse og andre ganger blir de møtt med avvisning. Andre ganger får frasene leve sitt eget liv og blir til noe helt nytt på andre siden. 

Dette med å si og mene ting man ikke har helt peiling på, kan også være kjent for oss som allerede har trødd inn i de voksnes verden .Vi har vel alle prøvd oss litt fram på vors med preatsiøse referanser, med håp om å bli tatt seriøst? Det har hvertfall vi. 

Sanger for bortkomne dager er absurd og stemningsfult. Det tar deg tilbake til en tid som du kanskje har glemt av, men som føles godt å besøke igjen. Latteren sitter løst i salen, og teaterscenen i kjelleren gjør at opplevelsen blir intim og nær.

Hør resten av anmeldelsen på siste episode av Nesten Helg.