Altfor langdryg skrekk

Kategorier: Kultur
Warner Bros / SF Studios
Foto: Warner Bros / SF Studios

Etter to år med venting kommer konklusjonen på IT, men er det virkelig verdt å sitte i nesten tre timer på kino for den?

IT: Kapittel 2 starter 27 år etter den første filmen avslutter. Rare hendelser begynner igjen i småbyen Derry og “taperklubben” må samles igjen for å stoppe monsteret IT. Siden det er 27 år etter den første filmen har mange av dem glemt det som skjedde da de var barn. Store deler av filmen handler om at de må få tilbake minnene fra barndommen for å kunne drepe IT. På sine nesten tre timer føles det som de prøver å fylle tomrom med denne minne-oppnøstingen, og trenger man virkelig å se Georgie med sin gule regnfrakk igjen?

Filmens kanskje desidert største styrke er skuespillerne som spiller de voksne utgavene av barna fra første filmen. Man har funnet skuespillere som virkelig fanger det som gjorde karakterene gøy å følge med på i den første filmen. Bill Hader er komisk gull og stjeler virkelig alle scenene han deler med resten av gjengen. Bill Skarsgård er fortsatt skummel nok som Pennywise. Det er også et gledelig gjensyn med de unge skuespillerne i flere tilbakeblikk til når de var unge. Hold også utkikk etter en gøy cameo midt i filmen.

Noe som kanskje drar filmen ned er spilletiden. Den er som sagt nesten tre timer lang, og føles veldig langstrakt til tider. De bruker to timer for å samle sammen gjengen, selv om de sikkert kunne gjort dette på en time. Og siden den følger litt den samme oppskriften som den første filmen blir det litt repetitivt. Det samme, men med voksne skuespillere istedenfor. Selv om den føles litt lang er filmen godt filmet og har et ganske bra lyddesign som hjelper når filmen skal prøve å skremme deg med flere jumpscares enn du kan telle.

Selv om filmen kanskje er litt lang og historien er litt lik den første, dog uten sjarmen, er det fortsatt noen gode skrekkøyeblikk og skuespillerprestasjoner å kose seg med. Det er kanskje ikke helt verdt det å se denne på kino, om du ikke har lyst til å skvette litt.

Man kan si det har vært en skrekkfilm-renessanse siden It Follows i 2014, men man må spørre seg selv om denne renessansen begynner å gå mot slutten.

-- Trine Mogaard, Filmofil

FacebookInstagram