Androgyn og leken Shakespeare på Trøndelag Teater
Nyskapning er en utfordring i møte med Shakespeares mest ikoniske verk, Romeo og Juliet. Det kunstneriske ensemblet på Trøndelag teater tar utfordringen på strak arm – og leverer en sjarmerende, leken og sterk forestilling.
Tekst: John Hagen og Astrid Midtun
Det første vi møter er en omfattende, men samtidig enkel, grå og kubistisk scenografi av Katrin Bombe. Det grå i samspill med neonlys og fargerike kostymer skaper en unik og moderne verden. Kubene muliggjør at skuespillerne bygger sine egne kulisser, noe som styrker historien. Musikk- og lyddesignet gjort av Magnus Børmark står for gåsehudgaranti med jevne mellomrom. Forestillingen er et friskt pust der humor og sjarm skinner gjennom tragedien. Og selv om vi vet hva som skjer mot slutten, blir vi grepet av karakterene og den vonde skjebnen som venter.
Karakterenes sterke kjemi skaper tillit blant publikum. Salen sitter igjen med en lengsel til evig kjærlighet, like sterk som den vi ser på scenen. Selv om kontrastene i stykket er gjennomgående, er dette fraværende i kjærlighetsforholdet mellom Romeo og Juliet. Stykket leker med kjønnsrollene til karakterene, og begge har et androgynt utseende. Carl Martin Eggesbøs Romeo er gjenkjennbar og keitete i sin tilnærming til Juliet. Ragne Grandes Juliet er bestemt og kjapp i replikken. Stykket vender seg bort fra tradisjonelle forestillinger om maskulinitet og feminitet som utfyllende motsetninger, men skildrer likevel godt den sterke kjærligheten mellom hovedkarakterene.
Stykkets kontraster fanger blikket vårt til enhver tid. Shakespeares tunge manus er oversatt til kav trøndersk av forfatteren Hans Magnus Ystgaard, noe som menneskeliggjør karakterene. Den rytmiske trønderske dialekten blandet med italiensk overklassesjargong fra slutten av 1500-tallet funker overraskende bra og gjør manuset lekent. Til tider blir kombinasjonen likevel vanskelig å henge med på, og det er ikke alt man får med seg som tilskuer. Regissør Kjersti Haugens bakgrunn fra Jacques Lecoqs teatermetoder sørger heldigvis for at det kroppslige uttrykket bygger opp under historiefortellingen. Dette gjør handlingen lett å henge med på. Den brede dialekten går dessverre utover timingen i komikken, og vitsene fra scenen treffer ikke alltid.
Vi går ut fra salen med håp om å finne vår egen kjærlighetshistorie. Raskt sender vi en liten mail til Sit for å spørre hvordan det egentlig var med den kjærestegarantien. Vi tar omveien gjennom Lykkens portal på Gamle bybro, og satser på at det skal gjøre susen. Fortellingen om Romeo og Juliet blir fortalt på fabelaktig vis av Trøndelag Teater og er absolutt å anbefale.
Hør flere anmeldelser og mer om Trondheims kulturliv på Nesten Helg.
