Årets første liste! - Uke 4

Foto: Anna Pazdej og Paulina Pazdej
Isak & Ingeborg. Foto: Anna Pazdej og Paulina Pazdej

Vi er tilbake, og det for fullt, med årets første liste! På denne finner du rykende fersk, og ikke minst lokal, jazz; hardtslående hard-house-speed-garage; gjenoppvåkningen av bandet Ozean; og andre godbiter. Godt nyttår! Hilsen alle oss i musikkredaksjonen. 

 

Isak & Ingeborg – «Tenderly»

Duoen Isak & Ingeborg slapp nettopp sin aller første singel, deres take på jazzstandarden «Tenderly». Det er utrolig godt samspill mellom Isak Austnes Brekken på piano og Ingeborg Gravem Sollid på vokal, og klangfargene disse to klarer å skape sammen, gjør det verdt å se fram til deres kommende album Blue Room.

– Sara Visel

 

Ozean – «Streets of Chrome»

I 1993 kom gruppen Ozean ut med en selvtitulert demokassett, spilte en håndfull konserter og gikk i oppløsning like etter. Denne selvtitulerte utgivelsen havnet likevel i hendene til en gjeng ildsjeler og var lenge en skjult skatt i drømmepoppens lille verden. Senere kom sosiale medier og plateselskapet Numero Group som løftet Ozean ut av undergrunnen til en helt ny fanskare, og bandet var mer populært enn noen gang. Nå er de endelig tilbake med en ny låt, «Streets of Chrome», og det er som om de aldri ga seg. Låten bygger videre fra der de slapp i 1993, men med klare preg av den moderne estetikken til drømmepop og shoegaze, noe som fungerer veldig bra.

– Johan Kalvsjøhagen

 

KETTAMA og Interplanetary Criminal – «Yosemite»

Like før jul 2024 kom KETTAMA og Interplanetary Criminal ut med en stor gave til house- og garage-fans rundt om i verden. Den etterlengtede euforiske hard-house-speed-garage låten minner om en kveld du aldri vil glemme. Låten er deres første samarbeid og ble teaset gjennom sommeren og utover høsten på sosiale medier, der den fikk stor oppmerksomhet. 

– Atle Nordli

 

Krokofant – «Harry Davidson»

Til deres sjette album har det veletablerte progjazzrock-bandet Krokofant valgt den passende tittelen 6, men tross en simpel tittel, skuffer ikke musikken i det hele tatt. Låta «Henry Davidson» åpner albumet med et brak, fengende riff, skikkelig power-saksofon og soloer som tar musikken med på ei reise i Krokofants rocka sound, med deres egen vri.

– Sara Visel

 

Alien Weaponry – «Mau Moko»

Aotearoa-bandet Alien Weaponry har i mange år turnert verden rundt og spredt māorifolkets kultur og tradisjoner gjennom benhard groovemetal og noen av de beste liveshowene i metallverden. Nå lader de opp til sitt første nye album, Te Rā, siden 2021 med singelen «Mau Moko». På låten gjenopptar bandet sitt oppgjør mot kolonialismen og dens konsekvenser for māorifolket helt frem til i dag. Denne gangen retter de et spesielt søkelys på māorifolkets rett til å få tilbake sine «toi moko» og «mokomakai» som de ble frastjålet på 1800-tallet. Alt dette pakker de inn i en metallåt som flyter over av tunge riff, groovy breakdowns og fryktinngytende «māori-chants», noe som fungerer eksepsjonelt godt i denne stilen metallmusikk.

– Johan Kalvsjøhagen

 

Panchiko – «Shandy in the Graveyard» (feat. billy woods)

Bandet som tilfeldigvis eksploderte fra total obskuritet til titalls millioner avspillinger via et 4chan-board, Panchiko, er nå tilbake med ny musikk. Låten «Shandy in the Graveyard» er den andre singelen til deres kommende album Ginkgo og er en slags Men I Trust-låt med hakket mer lydeksperimentering og granulærsyntese. I tillegg gjør rapperen billy woods en meget godkjent gjesteopptreden med vers som fungerer veldig godt i samsvar med lydlandskapet Panchiko skaper.

– Johan Kalvsjøhagen

 

Mac Miller – «Tomorrow Will Never Know»

Fem år etter Circles er vi beæret med nok et posthumt album fra Mac Miller. På lik linje med artisten, er det ingen som gjør det så bra, som de med ansvaret og rettighetene for musikken hans. Det oppleves så rett. Hør hele albumet, og gi deg fullstendig hen til det tolv minutter lange avslutningssporet, «Tomorrow Will Never Know», som en aller siste hyllest til en av de største. 

– Sondre Granås

 

Simon Robert French – «robert’s place»

Man kan alltid bli fornøyd når moderne artister lager countrymusikk som ikke er glatt, polert, overprodusert, holder seg tro til sjangeren og samtidig utvider den. Dette får Simon Robert French til med sin nyutgivelse av «robert’s place». Lyrikken i låten er så velskreven at den får deg til å savne et bortgått familiemedlem selv om familiemedlemmet fortsatt lever. Instrumenteringen og produksjonen bygger bare oppunder teksten og bidrar til å gjøre dette til en ekstremt vakker låt.

– Johan Kalvsjøhagen

 

 

 

Radio Revolt Direkte

Direkte

Radio Revolt Direkte