Årets siste listesak: Uke 47

Avind. Foto: Jonas Johnsson 


Musikkredaksjonen har geleidet deg gjennom enda et år med fabelaktig musikk. Nå setter vi spikeren i kista med årets siste liste, og ønsker alle en god jul!

 

Avind – «Havet»

«Havet» er en av flere flotte låter til Avind sitt nye album Livet havet apatien. Denne låta er en av de mer rolige på plata, og den gir meg rett og slett ro i sjelen. Når jeg først hørte «Havet», føltes det som om jeg satt på et svaberg med vind i håret, en følelse jeg lengter så veldig etter i denne mørke november måned.måneden. Den akustiske sounden fra bandet i lag med de vakre, myke vokalene er som balsam for ørene. Savner du også havet, er dette låta for deg.

– Jenny Kristine Lundkvist Vik

 

Dirty Oppland – «Skibladner»

Den legendariske rapgruppen Dirty Oppland har sluppet albumet Endetidstegn. Låten «Skibladner» viser hvor viktig det er for dem å representere Oppland. Låten er faktisk oppkalt etter DS Skibladner, også kalt Mjøsas hvite svane, som er verdens eldste operative hjuldamper i rutegående trafikk. «Skibladner» er definitivt verdt å lytte til hvis du har kjærlighet for Oppland eller er interessert i norsk rap!

– Sivert Rønning Hilstad

 

Therese Aune – «When I Enter»

Med en hjerteskjærende stemme og en mystisk, drivende rytme fyller Therese Aune et tomrom i mitt høsthjerte som jeg ikke visste at var der. Singelen «When I Enter» er en melankolsk og sterk låt med tydelige assosiasjoner til indie rock. I kontrast til låtens urovekkende undertoner avsluttes den med vakkert fuglekvitter. Jeg gleder meg veldig til hun slipper plata Seen/Unseen i januar!

– Milla Ruhlin Saltvedt

 

Holy.moly – «Kiss The Devil»

Ny skoglaning alert! holy.moly er et ferskt postpunk/skoglaningsband fra vår kjære t-town som nettopp har sluppet EP-en Outtakes og fytti grisen som det klasker godt i kinnet! Spesielt «kiss the devil» kombinerer elegant de støyete og utolkelige refrengene fra skoglaningen til de lengtende og deilige versene til postpunken. Mer av dette her!

– Johan Kalvsjøhagen

 

Fuzzycat Organ Quartet – «YUHH!»

Gud som jeg får lyst til å høre disse live! Fuzzycat Organ Quartet gir beinhard fuzzy pønk med helt rå vokal, som får meg til å ville å ødelegge ting. Dette er dyktige musikere som spiller jævlig tight, trommisen kunne vært en trommemaskin for alt jeg vet. Det første jeg tenker på når jeg hører «YUHH!» er en blanding av Honningbarna, Amyl and The Sniffers, og et lite snev av Kaoroo. Jeg gleder meg til å følge med videre på Fuzzycat Organ Quartet, disse blir svære!

– Kaja Hatlevoll

 

torheim underscore – «Værmaskin 2»

Solodebuten til Oslobaserte torheim underscore heter «Værmaskin 2», som er en svært behagelig og stemningsfull eksperimentell ambientlåt. Torheim underscore er langt fra uerfaren og er blant annet også aktuell som produsent og komponist i rapprosjektet Deichman Ultra. Hør på «Værmaskin 2» for en litt varmere vinter.

– Embret Ellingsson

 

ELOQ & V.Christie  – «Anchor»

Oslobaserte V.Christie er ute med en EP sammen med den danske produsenten og DJ-en ELOQ. «Anchor» er den fjerde og siste singelen på det som sammen danner EP-en Permafrost. Låta er euforisk og rask og er svært spillbar en sen lørdagskveld. Det aller beste med låta er basslinja. Den treffer en nerve på en eksepsjonelt og sjeldent god måte. Ord kan ikke beskrive hvor god låta er, du må nok nesten høre. 

– Embret Ellingsson

 

Lindstrøm – «Not The End Of It All»

Se for deg at du svever gjennom en galakse fylt med kosmiske rytmer og futuristisk space disko, med et lite dryss av Geometry Dash på toppen. Da har du sounden til den norske elektronikabautaen Lindstrøm, og hans nye singel «Not The End Of It All» skuffer ikke! En episk basslinje og lekne, pulserende synther sender meg rett ut i verdensrommet, samtidig som de tar meg tilbake til 70- og 80-tallets glansdager. Hans-Peter Lindstrøm tar oss med på en intergalaktisk reise på 7 minutter og 7 sekunder, og jeg skulle gjerne blitt med enda lenger.

– Maria Bruvik

 

Racing Mount Pleasant – «Great Destroyer»

Den amerikanske jazzete personrike kunstrock-gruppen er tilbake med første singel etter sitt andre album med samme navn som bandet. «Great Destroyer» er kledd i tett instrumentasjon, lidenskapelig tekst, lys atmosfære og plettfri vokal. Med syv medlemmer har bandet plass til alle instrumenter man forventer, men også saksofon, og enda en til saksofon. Som det nærmeste man kommer en Isaac Wood-frontet Black Country, New Road i dag, krysser jeg fingrene for en albumutgivelse i 2027. 

– Frode Årsheim Rutgersen

 

Aloka – «Elastic Touch»

Det kan virke som en umulig oppgave å skape noe helt nytt og unikt innenfor elektronikaens verden i dag. Likevel har walisiske Aloka klart å finne sin egen plass i klubbmusikkens eksperimentelle hjørne. Han blander heftige breakbeats med flytende acid og minimal techno, og det funker. Om BICEP og Overmono hadde tatt syre og fått barn sammen, hadde det kanskje hørtes ut som Alokas nye singel.

– Maria Bruvik

 

Jane Remover – «might be crazy»

Høsten er snart omme og Jane Remover-vinteren er her. Hun slapp 12. november deluxe-versjon av albumet Frailty fra 2021, her finner du den flunkende nye låten «might be crazy», som er andre spor. I typisk Jane Remover-stil får du mashcore elementer sammensveiset med leken EDM-synt, høytempo melodi og dubstep-preg over nonchalant forvridd vokal. Vi lever virkelig i hyperpopens tidsalder, 2026 er et år jeg snart tør å kalle det beste året for elektronisk musikk noen gang.

– Frode Årsheim Rutgersen

Radio Revolt Direkte

Direkte

Radio Revolt Direkte