Blyforgiftning med Honningbarna Vol. 2

Tekst: Sondre Sørensen Brønstad

Vi fikk Honningbarna tilbake i studio før de spilte live i Storsalen! Vi prata om musikk og alt mulig, og vi spilte ny musikk fra uka som gikk.

Hvordan har det gått i livene deres?

Nils: Jeg var på leting med morsida av familien min og leita etter bonusfamilien min, fordi mamma er adoptert fra Sør-Korea og der fant vi mamma sin mamma og min onkel og to tanter og ei kusine. De var ikke på internett så vi hadde ikke så mange ledetråder, men vi fant dem til slutt. Så jeg har brukt tida på bli kjent med dem, til tross for språkbarrieren.

Thomas: Jeg har blitt med i Honningbarna.

Edvard: Det går bra i mitt liv, jeg har vært å gått en tur opp på fjellene i Himalaya.

Siden Voldelig Lyd har dere gitt ut tre singler, og det som merkes er at dere har blitt enda farligere. Hvordan ble musikken sånn?

Edvard: Det er kult at du sier det, for det er sånn vi føler det selv. Selv om det går røft og tøft på voldelig lyd så er det en varm energi. På de siste singlene er det mye kaldere og klaustrofobisk for vi tar enda mindre på oss den rollen som en varm stemning, det er mer en forvirra stemning og hva som er ekkelt som kommer fram.

Dere har også brukt mer effekter og høres litt mer mekanisk ut, er det meningen?

Edvard: Det er veldig viktig for oss at Honningbarna ikke er en fast ide og at vi endrer oss, for Honningbarna er veldig flytende og følger livet vårt og hvordan stemningen er. Det har dratt to som har satt sitt preg på Honningbarna og det er to som har kommet som vil prege Honningbarna videre.

Nils: Det er Edvart som skriver alle tekstene i Honningbarna, men det er veldig gøy å sette seg ned å lese det fordi det føles ut som et sammendrag av ting som har vært snakket om. Det kommer ting som Edvard har snakket om eller ting vi har lest. Det er ikke sånn at vi setter oss ned å diskuterer hva vi skal skrive i en låttekst, det er det heller Edvard som gjør. Han tar det også på alvor å representere ikke bare seg selv, men alle i Honningbarna sine synspunkter.

Dere har som sagt lagt ut flere singler i det siste, brygger dere på et nytt album?

Edvard: Nei, det er det korte svaret.

Nils: Det var noen som kom opp til meg etter konsert og spurte “Ja når kommer albumet da?” og jeg sa hvor har du hørt det?

Edvard: Album føles veldig utdatert ut nå, hvem er det som hører på musikk sånn lengre?

Nils: Det er ikke sånn at vi har tenkt at vi vil slutte med album, men vi har bare laget lite musikk og lurer på hva folk synes om det. 

Edvard: Det er godt å kunne beholde på øyeblikket og jeg liker måten vi lager låter på nå mye bedre enn å sette av 3 måneder i året og lage 16 låter.

Thomas: Jeg tenker også at når man har fire bra låter og skal ha ti låter til et album så må man lage seks låter til som blir stresset og ikke like bra.

Thomas, hvordan fant du veien til Honningbarna?

Thomas: Jeg var med i et annet band som spilte support for Honningbarna for noen år siden som het “Eldoradio” og ble kjent med dem da.

Dere har blitt omtalt som Norges beste liveband, hvordan klarer dere å holde det gående?

Thomas: Man skaffer seg en svensk bassist.

Edvard: Vi drikker blodet til unge svensker, det er det som er hemmeligheten. Vi har med en sykepleier som tapper blod hver kveld.

Nils: Smaker litt som sausen som man har på kjøttbollene til Ikea.

For real tho, har dere hatt noen skikkelige knekker?

Edvard: Vi har ikke hatt noen dramatiske knekker nei.

Nils: Vi er alle enige i at det er live som er det artigste med Honningbarna. Det er heller det som ikke har med det, som følelsen av å måtte stikke på et kontor for å svare på en mail.

Edvard: Det har egentlig bare blitt enklere med årene å gjennomføre konsertene fordi folk forstår hva som skjer. De vanskeligste konsertene er der vi må lage livet. Når vi var på Rockefeller nylig så var det bare å gi på fordi vi fikk så mye energi fra publikum. Man er ikke ansvarlig for noe, man bare gir seg over.

Thomas: Man forsøker heller å matche energien og står der og tenker wow!

Dere kjører full trøkk fra start til slutt på konserter, hvorfor gjør dere det?

Edvard: Det er så rart når folk snakker om musikk fordi de snakker om dynamikk som den eneste faktoren som betyr noe. Jeg lurer på hvorfor det er viktig å gå opp og ned? Jeg skjønner det på pop-konserter hvor man skal opp og ned og ta dem med på en “reise”, men det er ikke det Honningbarna handler om. Det handler bare om øyeblikket.

Etter nok en “gjett hardcore bandet” konkurranse hvor Honningbarna har endt opp med delt sisteplass sammen med Bokassa ønsker vi dem lykke til på konsert og turneen videre, mens vi selv gleder oss til å se et av Norges beste live band på samfundet nok en gang. Selv om det ikke blir album håper vi på flere singler av samme kvalitet som det de har sluppet hittil.

Radiosendinga med Honningbarna kan du høre i Blyforgiftnings sending fra Blyforgitning med Honningbarna Vol. 2

Blyforgiftning er Radio Revolts program for metall, hardrock og all annen musikk som sparker.

Du hører det hver tirsdag klokka 18.00-20.00.