Bokbarens påskeanbefalinger
Foto: Vilde Charlotte Jacobsen
Påskeuka kalles gjerne den stille uka, men sjelden begås det så mange drap, kriminelle handlinger og mystiske ting i norske hjem som i løpet av denne uka. Vi har tromma sammen et par anbefalinger som alternativ til den britiske TV-serien foreldra dine bare må få med seg og Jo Nesbøs nyeste.
Nils Henrik Smith - Austerrike (2009)
En mann sitter i avhør og skal redegjøre for sine handlinger innenfor et gitt tidsrom. En kriminell handling er begått, og han er mistenkt. Monologen han fører utgjør romanen, og vi får detaljerte skildringer av hendelsesforløpene som har ledet opp til forbrytelsen. I Austerrike bygges spenninga sakte opp, og under overflaten ulmer en utrygghet på hvem jeg-fortelleren er og hvor ærlig han snakker. Språk og form er treffsikre, og det er bare å lene seg tilbake å nyte de knappe hundre sidene romanen utgjør.
- Emma Johnsen Rødli
Fjodor Dostojevskij - Forbrytelse og straff (1866)
Denne mursteinen av en roman er å regne blant mesterverkene til Dostojevskij, og blir gjerne kalt den første kriminalromanen. I Sankt Petersburg går Raskolnikov omkring og sulter, og en dag bestemmer han seg for å ta livet av ei pantelånerske. Etterpå følger vi Raskolnikov på hans veg til forsoning. Plottet er enkelt, men tankegodset romanen bygger på og diskuterer er omfangsrikt. Romanen undersøker de psykologiske implikasjonene en forbrytelse kan ha på et menneskesinn og forholdet mellom forbrytelse og straff, både gjennom religion og ateistiske synspunkt. Romanen er sterkt forankra i sin samtids filosofi, hvor Raskolinkov er nihilisten som tror han kan ta livet av noen uten særlige konsekvenser hvis han rettferdiggjør det og seg sjøl godt nok. Vi møter også et spennende, allegorisk og rikt persongalleri, fra den svært religiøse hora Sonja til den mystiske dobbeltgjengeren Svidrigajlov. Alt i alt er dette en forbanna god roman om livets store spørsmål, som du aldri legger fra deg sjøl om siste sida er lest.
- Siri Aurland Bredesen
Truman Capote - In Cold Blood (1966)
I 1959 blir den lille byen Holcomb i Texas rystet til grunnvollene ved drapet på familien Clutter. Det brutale drapet, tilsynelatende uten motiv, sender sjokkbølger gjennom hele USA og jakten etter drapsmennene mobiliserer en hel nasjon. Saken fascinerte forfatteren Truman Capote til en så stor grad at han brukte syv år på å undersøke familiens bakgrunn, sakens omstendigheter og intervjue drapsmennene. I 1966 var resultatet true crime-mesterverket In Cold Blood. Capote bruker dyktig skjønnlitterære fortellerteknikker for å gi et levende bildet på Clutter-familien og drapsmennenes indre sjeleliv. In Cold Blood er i korte trekk en bok av høy litterær kvalitet. Det finnes ikke nok superlativer som jeg kan bruke for å rose denne boken, det går ikke an å anbefale den nok. Om du har fordommer overfor krim som en sjanger av lavere kvalitet, så er dette obligatorisk lesning!
- Truls Sletvold
Jonas Hassen Khemiri – Alt jeg ikke husker (2015)
Samuel på 26 år har kjørt inn i et tre og omkommet. Gjennom intervjuer med dem som stod ham nær, forsøker fortelleren, en svensk-tunisisk forfatter, å danne seg et bilde av hva som har skjedd. Mens de ulike fortellingene settes opp mot hverandre og danner et fragmentert og selvmotsigende portrett av Samuel, vokser også spekulasjonene om hvorvidt Samuels død var et selvmord eller en ulykke fram. Slik blir også skyldspørsmålet sentralt. Khemiri skriver originalt og humoristisk, bygger komplekse karakterer, og får oss til å undre: Hvem kan vi stole på? Og hva vil det egentlig si å snakke sant?
- Emma Johnsen Rødli
Haruki Murakami - Sauejakten (1982)
Murakami er kjent for å skape mystiske og mytiske karakterer og hendelser i romanene sine, med godt driv, rom til refleksjon og høg underholdningsfaktor. Sauejakten er ikke et unntak. Den navnløse fortelleren lever et kjedsommelig og rutinebasert liv i reklamebransjen i Japan, men en dag snus livet opp-ned etter at han publiserer et landskapsbilde med noen sauer. Han havner midt oppe i et merkelig eventyr, og pålegges av den mystiske “Sjefen” å finne en supersau. Sammen med ei dame med de flotteste ørene du kan tenke deg, startes en vill sauejakt hvor fortid og nåtid, fiksjon og historie, og fantastikk og realisme sys sammen til en spenningsfylt roman i kjent Murakamistil.
- Siri Aurland Bredesen
André Bjerke - De Dødes Tjern (1942)
Under et middagsselskap i 1942 arrangert av jeg-forteller Bernhard Borge, blir det fortalt at deres venn Bjørn Werner har "stikki te skogs" på ei hytte og ikke har gitt lyd fra seg på en stund. Vennegjengen, bestående av fortelleren og et flertall av selvtitulerte intelligente, stikker opp i skogen for å undersøke hva som har hendt Werner. På hytta utfolder flere hendelser seg gradvis, som fortsatt sender gufs ned nordmenns nakker den dag i dag. De Dødes Tjern har fått en kultstatus i Norge, det er den boka (og filmen) alle foreldre erindres om som "jævlig creepy" (Mamma, 2018). Bjerkes verk lever fremdeles i beste velgående og ved flere tilfeller ønsket jeg å hoppe til slutten av boka, slik at jeg unngikk å bli langsomt torturert av spenningen. De Dødes Tjern har også tilegnet seg en fin-fin plassering på min personlige topp 5-liste over kjappeste gjennomlesninger. Om du har lyst til å lese en bok som tilhører "den-boken-skal-jeg-lese-før-eller-senere"-kategorien, så hvorfor ikke lese De Dødes Tjern denne påsken? Du kommer ikke til å angre!
- Truls Sletvold
Vil du høre mer om André Bjerke og De Dødes Tjern, vier vi tirsdagens sending til Bjerke, hans kriminalromaner, lyrikk og 100-årsfeiring. Skru på Radio Revolt 20.03.18, kl. 20.00!
