Brenn. er lei av å bli bedt om å ta av buksene sine

Før brenn. spilte foran et utsolgt publikum fredag kveld, intervjuet Radio Revolts musikkredaksjon Rémy og Edvard.
 

Fredag og lørdag 8. og 9. november spilte brenn. i Storsalen på Studentersamfundet. Gvantsa fra Punsj har tatt med seg Filippa fra Sagtann for å prate med Edvard Smith Save og Rémy Malchére Pettersen fra brenn. Vi har ikke klart å skrive gutta like morsomme som de faktisk er, så dere megafans får vente til radiointervjuet kommer ut. 

Først av alt, velkommen til Trondheim! Dere skal spille både fredag og lørdag og det er ikke første gang dere spiller på Samfundet. 

– Hva er deres forventninger til i kveld, og hvordan har det vært å spille på Samfundet tidligere? 

– Sist vi spilte her, med egen konsert, så endte det med at Edvard satt i bokserne og spilte trommesolo, også dukket det opp en cowboyhatt fra backstage. Så det har blitt litt en tradisjon at vi tar med cowboyhatt hit, forteller Rémy.   

Edvard samstemmer med Remy, og bekrefter at han ble veldig full og endte opp i bokserne sist gang. Han beskriver hvordan det gikk en «faen» i han da de spilte konsert helgen etter de spilte Rockefeller. Dette fordi manageren deres hadde savnet den «2019-energien». 

– Da sa jeg «holdt kjeft din jævla balle» nå skal jeg vise deg. Da drakk jeg meg bare full, og så ble det veldig gøy, sier Edvard. 

Nytt album og ny inspirasjon

– Gratulerer med deres nye album! Hvordan føles det? Er det pirrende, gøy, slitsomt..? 

– Akkurat nå er det ganske chill. Det er 2 måneder siden vi slapp, så vi har fått spilt turneen og det har gått fint, og nå er det bare de siste to gigsa igjen, sier Rémy.

Edvard er enig at det ikke er noe stress og synes det har gått greit. 

– Nå er det bare å stikke på ferie og så kan vi se fremover etter det, sier Edvard. 

– Når dere blir ferdig med et prosjekt, går dere på neste prosjekt med en gang? 

Remy mener selv at de egentlig er litt motsatte. 

– Når vi er midt i prosjektet og det er to måneder til det skal ut, da er det jævlig stress å få alt på plass, forklarer Remy. Ellers så driver vi mest og prater om at vi skal på en ordentlig feire etter alt. 

– Så nå har vi bestemt oss at det er turné til i morgen, og så skal vi ikke se så mye framover før på nyåret. Da begynner vi igjen, sier han.  

Edvard kimer inn og minner på at det er viktig med pauser.  

– Kan jeg høre litt om hva som er inspirasjonen og prosessen bak dette albumet? 

– Jeg føler at jeg har bidratt til den mest depressive delen av plata med akustisk gitar og sånt, forteller Rémy. 

Han føler selv at han bare har hørt på triste singer-songwriters de to siste årene. 

– En ting vi har hørt jævlig mye på er Slow Pulp. 

Edvard anbefaler spesielt  «Cramps» av Slow Pulp og beskriver den som en jævlig tøff låt. For andre inspirasjonskilder, peker Edvard på livet.

– Livet er en inspirerende affære, det er bare å se rundt seg og la seg inspirere av ... 

–  … kreativitetens frukter, avslutter Rémy på Edvards setning. 

Brenn. liker også kontorjobber

– Hva har vært forskjellen på å lage Vandrer på solskinn versus Duster til himmelriket, synes dere? Føler dere at dere har dere blitt mer voksne? 

–  Jeg trodde jeg visste mer enn jeg egentlig gjorde, da jeg var 24 år, men jeg vet ingenting nå heller, sier Edvard.  

Rémy bemerker at i 2022, året Vanderer på solskinn kom ut, var en periode hvor de ikke hadde seriøse jobber.

– Det var den aller siste perioden, hvor vi loka rundt fram til den plata, forklarer Rémy.  

Brenn.-medlemmene skryter nå over egne jobber. 

– Vi har veldig gøye kontorjobber. Det må jeg bare si til arbeidsgiveren min: Jeg har det utrolig gøy på jobb, fortsetter Edvard. 

Remy forteller hvordan de de to siste årene har innsett at det ikke er så gøy å kun kødde rundt lengre. 

– Det er ikke så fett å kun studere bare for å få studielånet også drive med musikk på sia lenger, forklarer han videre. 

– Folk begynner jo å få barn og sånt. Jeg skjønner ingenting, legger Edvard til.  

– Er det noen låter dere er spesielt stolte av på dette albumet? 

Edvard trekker frem «Den følelsen» mens Rémy forklarer at han spesielt liker sangene der folk synger med.

–  Dette er den første turnéen der folk synger med på ordentlig. Det er noe vi ikke har opplevd før nå, sier Rémy.  

Edvard forteller at det er mer tydelig på de låtene med rolige introer. Da har publikum en mulighet til å synge med, slik at bandet kan høre dem.. 

– Skal ikke juge, det er moro, fortsetter Edvard. 

 

Ønsker kun trist trompet

– I deres drømmeverden, hva salgs instrumenter vil dere bruke på deres neste album? 

– TUBA, utbryter og spør Edvard. 

Rémy er ikke like positivt til blåserne.  

– Nei, vil ikke ha noe blåserrekke, sier Rémy.   

– Trompet kunne vært fett. Phoebe Bridges greide å gjøre det kult, svarer Edvard.  

– Men sånn trist flygelhorntrompet, ikke fest-trompet, fortsetter Rémy.  

Ikke bare er messingblåserne mindre populære, men Edvard trekker frem et annet instrument bandet kunne ha forsøkt å få inn.

– «Pedal steel» hadde vært gøy også. Da hadde du begynt å grine, sier Edvard til Rémy. 

– Jajaja, det hadde jeg, svarer Rémy. 

 

Brenn.-kvikke spørsmål

– Har noen av dere faktisk en Duster 75? 

– Ja! Den bilen i musikk videoen er faktisk min. Det er min bil, svarer Edvard. 

– Noe av det jeg personlig liker godt med musikken deres er at dere bruker mye ironi og humor i tekstene deres. Hva tenker dere om det? 

– Uten humor dør du. Det kan dere sitere meg på, svarer Edvard. 

– Hvem er inspirasjonskildene deres? 

– Mamma og pappa. Neida, Slowpulp akkurat nå, sier Edvard.

–  Tror Slowpulp har vært på topp for min del for denne skiva her, istemmer Rémy.  

– Hva med andre artister dere vil samarbeide med? Dead or alive? 

–  Elvis, sier Rémy.  

– Ari Behn kanskje, sier Edvard.  Han presiserer at han ikke stresser så mye om samarbeid akkurat nå.  

– Er det noe i norsk musikk som inspirerer dere? 

–  Mange. Jeg hørte sykt mye på pom poko på togturen på vei opp hit. Den nye skiva er bra, sier Rémy.  

– «Iallefall» av Ayka, jævlig bra låt. 

– Ellers Asgeir, han «oldschool» Asgeir som drev med dragracing og barne-tv. Hadde begge cd-ene hans da jeg var liten.  

– Hvordan det er å spille i Storsalen.  

–  Det er alltid mye energi her. Og folk er glade, og veldig med og veldig snille. Men folk driver og skriker sånn: «av med buksene, av med buksene», forteller Edvard oppgitt. 

– Ja, men det er jo en del av sjarmen, avslutter Rémy. 

 

– Filippa Falster og Gvantsa Hevdig Utmelidze