Brorskap og hellig krig

 

Foto: Olekasandr K (Flickr) CC0 1.0

Skrevet av Johannes Tessem Jystad

Mine brødre er Adel Khan Farooqs debut som romanforfatter. Farooq er født i 1991 og kommer fra Mortensrud i Oslo. Han har tidligere studert journalistikk og lagd dokumentarfilm sammen med regissørveteran Ulrik Imtiaz Rolfsen om islamisten Ubaydullah Hussain. Også Mine brødre handler om en norsk ungdom med pakistansk bakgrunn som glir inn i et radikalt islamistisk miljø.

 

Den navnløse jeg-fortelleren i boka bor på Mortensrud i Oslo. Han har to småsøsken, en mor som jobber i barnehage, samt en far som driver en kiosk inne i byen og som stort sett er fraværende i familien. Handlinga er lagt til tida rundt terrorangrepet i Paris 13. november 2015, og samtidig med den forferdelige hendelsen skjer det flere uheldige ting med hovedpersonen i boka. Han blir utsatt for åpenbar og stygg rasisme når folk han har kjent i årevis, og i noen tilfeller ser på som venner, begynner å oppføre seg med forakt overfor ham og andre muslimer, kun fordi de er muslimer. De blir oppfattet som medskyldige i Paris-terroren.

Fotballaget, som betyr mye for ham, vender seg mot han og det er ikke lenger enkelt å skille hvem som er venn og hvem som er fiende. Han forelsker seg i Faiza, en oppvakt muslimsk jente som går med hijab og som er svært opptatt av å være en god muslim, og de begynner å henge sammen. Faiza prøver å påvirke jeg-personen til å lese Koranen, men han er først ikke interessert. Da Faiza på grunn av farens jobb må flytte til London, ryker i tillegg det viktigste holdepunktet i hovedpersonens liv.

I et desperat forsøk på å finne mening hører han på Faizas anbefaling om å tilbe Gud, og går til en moské. Det er der han møter Abdullah. Han er en karismatisk, veltalende og vennlig mann som viser hovedperson oppmerksomhet, tillit og omsorg. Gjennom ham blir hovedpersonen mer og mer innstilt på å bli en god muslim. Han begynner å be fem ganger om dagen, leser koranen på arabisk og vender seg bort fra sine tidligere venner.

Etter hvert viser det seg imidlertid at Abdullah ikke er den mannen han har utgitt seg for å være. Et av medlemmene i hans brorskap reiser nemlig til Syria for å kjempe med IS, og når hovedpersonen får PST på døren begynner ting å gå opp for ham.

Boka Mine brødre er en klassisk realistisk fortelling som skildrer et miljø i samtida og menneskene som tilhører det, og som samtidig tar opp og debatterer visse samfunnsaktuelle problemstillinger. En av innvendingene jeg har mot romanen, er at den rett og slett er litt kjedelig i begynnelsen. Forfatteren bruker mye tid på å organisere plottet slik at den egentlige handlinga kan begynne. Spørsmålet romanen tar opp er hvordan en vanlig gutt kan bli radikalisert? Jo, han må ha møtt mye motgang, og følgelig være på et vanskelig sted i livet. Dette er for så vidt troverdig nok, men det gjør at handlinga føles som et puslespill som går opp litt for lett. Man må lese nesten 150 av 350 sider før boka kommer skikkelig i gang, og jeg mener at handlinga kunne vært trimmet ned. Det er noen episoder som føles overflødige, samtidig som det brukes mye tid på å vise hvorfor og hvordan det som skjer kan skje.

Noe som ikke bidrar til å bedre dette inntrykket, er at verken språket eller formen er særlig original. Som nevnt er fortellinga en realistisk framstilling og derfor plottbasert, men kombinert med den litt for omstendelige komposisjonen blir framdrifta for seig. Det er heller ikke fritt for klisjeaktige formuleringer. Faiza er for hovedperson «en engel», og hennes nærvær skinner «som en fullmåne på nattehimmelen».

På den positive siden skal det sies at når handlinga først kommer i gang, er boka mer spennende å lese. Karakteren Abdullah er meget godt skildret, og jeg føler ubehag over måten han bruker sitt psykologiske overtak og sin religiøse autoritet til subtilt å tvinge usikre unge menn inn i det såkalte brorskapet. Forfatteren klarer også å diskutere bakgrunn for radikalisering på en nyansert måte, og viser hvordan tanker om «det norske» kan få enkelte til å føle seg utenfor fellesskapet, som kan resultere i at de føler avmakt og bitterhet overfor samfunnet. Denne romanen viser at «oss mot dem»-tenkning fører til generalisering, fremmedfrykt og rasisme, som selvsagt ikke hjelper noen i det lange løp.

 

Oppsummert vil jeg si at Mine brødre til tross for enkelte svakheter er en leseverdig og interessant roman. Den skildrer hvordan mennesker med innvandrerbakgrunn som føler seg utenfor fellesskapet kan forsterke sin posisjon ved å søke mot det ekstreme. Man må bare holde ut de første 150 sidene. 

 

Du kan høre mer om Mine Brødre, Demian Vitanzas Dette livet eller det neste og Athena Farrokhzads diktsamling Hvitverk i Bokbaren.

Radio Revolt Direkte

Direkte

Radio Revolt Direkte