Den digitale revolusjonen i norsk elektronisk musikk

Sagtann har vært på foredrag og snakket med en av de som har vært vitne til den digitale utviklingen innen norsk elektronisk musikk. 

Torsdag 20. mars spankulerte André, Sofie og Helene fra Sagtann nedover Trondheims østlige sentrum på vei til Rockheim for å høre museets foredrag om elektronisk musikk i Norge på 80- og 90-tallet. Foredraget har navnet Det elektroniske vidunderet: Da undergrunnen i Tromsø og Bergen definerte lyden av Norge.

Ved hjelp av Vidar Hanssen fra Beatservice Records og Mikal Telle fra Tellè Records skulle vi få et spennende tilbakeblikk i det norske elektronikamiljøets oppstart i Tromsø, dens overgang til Bergen, og dets sluttstopp i Oslo. Vi håpet å få et innblikk i miljøets oppturer og nedturer, og hvordan det fostret kjente og kjære artister som blant annet Bjørn Toske og Röyksopp.

Utgivelse: «Bacterial soup» – Mind over MIDI

Utgitt: 1996

Stemningen var avslappet da vi ankom det blåopplyste Rockheim litt etter klokken 19. I foredragssalen rigget Vidar Hanssen seg til på scenen, før han om bare noen minutter skulle overraske oss med et foredragsformat av den sjeldne sorten.

Med seg hadde han en rekke «sjutommere» som han pent hadde plassert ved siden av det store miksebordet som sto litt mot venstre på scenen. Hanssen skal fortelle historien om sitt eget plateselskap, Beat Service Records, hvordan det startet, hvilke artister de har utgitt og hvordan det utviklet det norske elektronikamiljøet. Musikken oppsto og ble produsert i Tromsø, men kulturen og klubbingen utviklet seg for det meste i Bergen.

Mens han fortalte spilte han musikk som plateselskapet har utgitt opp gjennom årene fra plateselskapets opprinnelse i 1994. Musikken ble spilt i kronologisk rekkefølge sammen med historiens tidslinje, mens Hanssen ga publikum en kort historie om sporets relevans for historien. Denne typen foredragsstil var oss frem til da ukjent, men ble høyt satt pris på. 

Utgivelse: «Real Thing» – Motion Control

Utgitt: 2000

Den andre delen av foredraget var en panelsamtale med Hanssen og Telle, ledet av en av Rockheims konservatorer, Mathias Østrem.

Etter foredraget satt vi igjen med inspirasjon til vår egen klubbkultur her i Trondheim, og var nødt til å  sette oss ned med Hanssen for en liten prat om alt vi nettopp hadde hørt.

Ettersom mye av musikken Hanssen spilte under foredraget var på sjutommere, var vi nysgjerrige på hvorfor han har valgt å utgi musikk på akkurat denne typen plate. 

– Det er både et format som er veldig greit å sende i posten og en nokså sjarmerende sak i seg selv, svarte han, enkelt og greit.

Videre snakket han om hvordan rollen til plateselskaper har utviklet seg siden 1994, med tanke på den digitale revolusjonen.

Utgivelse: «So good» – Kohib, Dagny

Utgitt: 2012

– På mange måter kan man si at det ikke er noen artister som trenger plateselskaper lenger.

Han henviser til at det for enkelte artister som har lyst til å legge ut digitalt og som ikke vil gå via plateselskap, går an å bruke plattformer som distrokid der de får gjort alt selv og ikke trenger det mellomleddet som plateselskapet representerer. Likevel mener han at det er en risiko for at det som skjer etter utgivelsen er mindre kontrollert.

– Det å bare slippe en låt er en enkel sak, men i dag gis det ut så mye musikk at de færreste legger merke til nye utgivelser fra mindre kjente artister.

Utgivelse: «Shift» – Third Attempt, Håkon Sturve

Utgitt: 2020

Hanssen forteller videre at det han gjør i sitt eget plateselskap derfor for det meste er administrasjon og å sørge for at ting blir gjort på riktig måte.Han forteller at det er en del ting han gjør rundt en utgivelse og håndtering av det som skjer etter utgivelsen, for eksempel pengestrøm, som er viktig at blir gjort riktig.

– I den grad det blir noe penger altså. Jeg sørger hvert fall for at det blir distribuert riktig og at de får sin andel.

Noe av det som gjør det mulig for artister å lykkes uten et plateselskap likevel, er at låter for det meste oppdages digitalt gjennom Spotify og Soundcloud, ikke lenger fysisk, som for eksempel på lyttekafeer.

– Ideen bak lyttekafeer har på en måte fått sin reinkarnasjon i Soundcloud og Mixcloud der DJer kan legge ut hele sett som man kan høre på til enhver tid.

Han ser ikke på den digitale revolusjonen som en negativ utvikling for kulturen.

– Det løfter kanskje DJ-kulturen mer enn det svekker den, og har en større konsekvens for utelivsbransjen enn for artistene.

Nederst i artikkelen finner du en lenke til en spilleliste med en to timer lang kronologisk historie om Beatservice records. Spillelisten er laget av Beatservice records og er ikke betalt reklame, men en god lytt!

Journalister: Helene Hasselknippe, André Virani og Sofie Hein Nøklegaard