Den kortlevde framtidsbluesen
Foto: Skip Taylor Productions (management)/Liberty Records
Canned Heat ble dannet av musikknerdene Alan Wilson og Bob Hite, som lengtet tilbake til Delta- og Chicago-bluesens dager. Som et resultat av revival-kulturen på 60-tallet fikk de et lojalt følge av fans. De spilte på de store festivalene Monterey Pop Festival i -67 og Woodstock i -69, som igjen åpnet dørene for kommersiell anerkjennelse.
Populariteten kulminerte i deres femte utgivelse, Future Blues. Et album som fungerte som en kamprøst for å bevare miljøet, lenge før miljøkampen virkelig slo rot i politikken. Med låter som Wilbert Harrison-coveren “Let’s Work Together”, “So Sad (the World’s in a Tangle)” og “Future Blues” ønsket bandet å gjøre trærne hørt. Platecoveret understreker poenget, hvor bandet er avbildet i romdrakter mens de stikker et amerikansk flagg i månens overflate. I bakgrunnen ser Jorden dekket av røyk.
Til tross for albumets anerkjennelse og salgssuksess ble kamprøsten stilnet veldig fort, da Alan Wilson (kanskje den største miljøforkjemperen i bandet) døde før platen kom ut. Det markerte slutten på bandets “klassiske periode” og de skulle ikke nå samme nivå av popularitet siden. Bob Hite skulle lide samme skjebne som Wilson 11 år senere.
Tre av medlemmene som bidro til Future Blues er, til tross for litt fram og tilbake, fortsatt med i bandet i dag, og bandet er fortsatt regnet blant de aller største innen psykedelisk bluesrock.
Du kan høre hele plata analogt og våre tanker om den her:
