Disse skal du høre på i 2025!
2025 ligger an til å by på masse god musikk. Vi i PostBluesKollektivet har plukket ut noen artister/band vi gleder oss ekstra mye til å følge med på.
Yndling
Det er alltid gøy å se artister vokse fra nisje og obskuritet til store, etablerte navn. Spesielt tilfredsstillende er det når artisten befinner seg innenfor subsjangere og musikalske sidegater som tradisjonelt ikke finner veien til hovedstrømmen. I musikknorge anno 2025 finnes det knapt en artist eller et band som passer denne beskrivelsen bedre enn Yndling. For selv om drømmepopp og skoglaning ikke er det som oftest tiltrekker seg de store lytterskarene (spesielt ikke i Norge) har Yndling klart å bryte denne barrieren.
Det er tydelig at mennesket bak prosjektet lever for det hun gjør og det er få tegn på at det skal roe seg fremover. Med et imponerende album fra fjoråret i ryggen legger hun i 2025 ut på turné, en internasjonal en attpåtil! Med konserter annonsert i Nederland, USA, Danmark, Storbritannia og Norge, i tillegg til ny musikk rundt hjørnet ligger alt opp til at det kommende året blir Yndling sitt.
—Johan Kalvsjøhagen
The Clumps
De unge guttene fra Sandnes og Bergen har i løpet av to korte år, og to korte utgivelser, tatt musikknorge med storm. Bandet ble etablert av fire venner i 2022. Siden den gang har de spilt utallige konserter og høstet gode kritikker fra øst og vest. I 2024 vant klumpegutta Eggstokkfestivalen, spilte på fullpakka scener, hele fem av låtene deres ble anbefalt på NRK Urørt og de mottok strålende kritikker for det nyeste albumet deres, CITIZENS.
Albumet er en velkjent blanding mellom alternativ rock, shoegaze, grunge og generell støy, som sender deg tilbake til 90-tallet. Likevel klarer de å beholde en helt unik sound, og er et friskt pust i det norske musikkmiljøet. 2025 ligger an til å bli et enda bedre år. Med en ny singel gitt ut til heidundrende anmeldelser på tampen av fjoråret, gjenstår det bare å glede seg til (og håpe på) et nytt album. Det spørs likevel om bandet kommer til å få tid til det.
Allerede den 30. januar tar de turen til Trondheim for å spille på den veletablerte festivalen Trondheim Calling. Hvis du går glipp av konserten torsdag 30. januar på Fru Lundgreen, frykt ikke! De spiller heldigvis en ekstra konsert på Lokal Klubb dagen derpå – for unnasluntrerne, eller blodfansene. Syns du det også ble litt for lite? Får du ikke nok? Da kan du ta deg en Oslo-ferie i sommer, og se dem spille på Tons of Rock den 27. juni!
Orker du ikke å ta turen inn til hovedstaden, eller holder du deg unna Oslo av rent prinsipp? Da er det bare å vente pent til den lokale festivalen Pstereo går av stabelen, for tro det eller ei, de spiller der også. Norges musikkscene får ikke nok av disse kara, og det gjør ikke jeg heller.
—Mia Mortensen
KROKODILES
Rockerne KROKODILES består av 19-åringene Liam Vilding og Gaute Lykseth. Man skulle nesten tro radarparet var briter og at de har vokst opp i en av deres helter, King Krule’s hjemby Southwark, men nei! Guttene er fra ikke noe ringere sted enn Porsgrunn.
Indie-heltene har allerede rukket å hente inn mye ros fra diverse musikkkritikere- og elskere landet over. Blant annet ble de i fjor beskrevet som noen ordentlige sjarmtroll av musikkmagasinet Gaffa da bandet spilte på Bylarm. Der var de et av festivalens frontede «up-and-coming» band. De var visstnok publikumsfavoritter.
KROKODILES’ musikk er som en blanding av Elias Rønnenfelt, Kring Krule og som nevnt selv i deres Spotify bio: Elliot Smith. Det er musikk man både kan bli avslappet og tøff av.
Vi har tidligere spilt «The Joker» på PBK, en av mine favorittlåter fra i fjor. 15. november slapp de sin ferskeste låt,«You». Her byr de på slapp og skranglete indie, men råskapen bevares fortsatt av en voksen og mørk vokal. Dette virker å være populært i moderne skandinavisk rock, ref. Gøteborg-heltene Nektar.
7. februar kommer duoen til Samfundet, og det er sjelden jeg er såpass gira på en Vuelie 23:59 konsert. KROKODILES vokser, både i alder og musikalsk modenhet, og jeg er 100 prosent sikker på at duoen kommer til å høste enda flere tilhengere i 2025.
— August Alver Solli
Pumpegris
«Hva søren er en pumpegris, og hvor vil de med dette?» spør du kanskje deg selv, når du leser det bisarre bandnavnet for første gang. Det gjorde helt ærlig jeg også, frem til jeg hørte første låt og all tvil forsvant. Folk-fusion er i vinden, og det lukter så godt! Pumpegris er et relativt nyetablert folkemusikk-band, i hvert fall på min radar. De har kun to låter ute, men knall låter vel og si! Selv beskriver bandet musikken sin som en kombinasjon av norsk folkemusikk, vest-afrikansk musikk og shoegaze, noe som vekker interessen til en hvilken som helst musikkelsker.
Allerede 1. mars 2025 inviterer Pumpegris til plateslipp på Riksscenen i hovedstaden. Det er en dato du kan markere i kalenderen med en gang. Heldigvis slipper du å vente så lenge med å se mer av bandet, for allerede på Trondheim Calling er nykommerne å se på scenen, muligens med enda flere låter fra det kommende albumet. Kanskje får en til og med svar på det litt underlige navnevalget? Eller kanskje forblir det et mysterium? Uansett gleder jeg meg til å se hva mer bandet har å komme med i 2025!
— Caja Madsen
Nektar
Herregud, et bedre debutalbum enn Magnolia skal du lete lenge etter. Da jeg først hørte de svenske tenåringene og debutsingelen deres «Sitt Ner (Lilla Jag)» som ble sluppet i fjor juli, visste jeg at vi kunne vente oss noe stort fra Göteborg. Magnolia gled rett inn på våres liste over årets album fra 2024, og det er nok mitt mest lyttede album fra i fjor. Etter anmeldelsen vår i november har bandet raskt skaffet seg massevis av oppmerksomhet og en god bunke anmeldelser, i Norge sist fra Klassekampen som ga dem terningkast fem.
Rundt albumslippet kunne man følge guttas sjarmerende opptredenen på sosiale medier, der de i starten viste preg av lite medietrening og et lite fnugg hormonell beskjedenhet. Det virket som de selv ikke var bevisste over hvor stor oppmerksomhet de kunne vente seg.
24. januar slippes deres første post-album singel, titulert «Ord mot Ord». Kan dette være første steg mot Sveriges mainstream, og kan man om et par år se tilbake på Nektar som flaggbærere for en ny storhetstid i svensk rock? Spør du meg, tenker jeg at så klart kan man det.
Nektars Magnolia er så utrolig velskrevet og gjennomført, og med tanke på at de er så unge som 17-19 år må man jo nesten bare forvente at nivået kommer til å stige. Følg med på Nektar i 2025!
— August Alver Solli
Skræng
«Hvor kom disse kara her fra?» utbryter jeg gledesfullt etter å ha hørt en av 2024’s beste skiver, I Would Kill To Be A Tiger. «Byåsen VGS» lirer du vittig av deg. Ler gjør jeg, for jeg kan knapt tro det. Fra min kjære studenterby har det dukket opp et band som kombinerer elementer av band som Sonic Youth, Ween og Dinosaur JR, og de får det til så det synger.
Jeg vil derimot ikke legge for mye i spekulasjon rundt bandets innflytelser, ettersom lydbildet deres står sterkt nok på egne ben. Allerede fra første spor på fjorårets plate er du sikker på at det her ikke er noe kødd. Som Trondheimsstudent er jeg forhåpningsfull for muligheten til å oppleve bandet live i løpet av året, og det bør alle andre i byen være også. Er vi heldige får vi mer musikk i tillegg, for Skræng er motbeviset til alle gubber som påstår at «råkken er dævv».
—Johan Kalvsjøhagen
LEAH
På slutten av fjoråret slapp det lovende jazzpop-bandet LEAH låten «Tired», den første singelen på deres kommende andre album. Personlig har jeg gledet meg lenge til å få høre mer. Etter bandet slapp det suksessfulle debutalbumet Zzz i 2023 har det gått på repeat i headsettet. Musikken er langt fra kjedelig til tross for den søvnige albumtittelen og er fylt med appetittlige harmonier, en bred besetning og en deilig kombinasjon av soul, jazz og funk.
På toppen av det hele står Leah Engevold, bandets grunnlegger og vokalist. Hun løfter musikken til nye høyder med den unike stemmen sin. Om dette ikke er nok og du enda ikke er overbevist, står hun også på frontlinja med en keytar, noe en ikke ser nok av i disse dager. Kanskje virker det tullete når en ser det for seg i huet, men på ett eller annet vis blir det bare enda et tillegg til bandets særegne sjarm. Slik som keytaren tilsier, er dette rett og slett seriøst useriøs bra musikk, og jeg er så klar for mer i 2025.
— Caja Madsen
MÍO
Mange er nok skeptiske når jeg forteller om et band som blander tradisjonell norsk folkemusikk, med god gammaldags pønk, men det har de ingen grunn til! Det er kanskje en ukonvensjonell blanding, men det funker så utrolig godt. Over de siste årene har det oslobaserte bandet MÍO skapt sin egen sjanger som de har valgt å kalle «Folk'n Roll». Resultatet er noe utrolig vakkert – og helt unikt. Hvem hadde trodd at felespilling med fuzz høres så bra ut?
I 2023 fikk bandet strålende kritikker for albumdebuten Ingen tid å miste, og bandet har virkelig brukt tiden godt siden det. Bandet har vært opptatt med en forrykende mengde konserter, hele 20 stykker bare i løpet av 2024, inkludert Pride, Midgardsblot, og Pøbelrock. I tillegg har de gitt ut fem låter, men ikke nok med det! Nå er de igjen aktuelle med et nytt album som skal komme 15. mai. Albumet heter «Hva nå?» og blir feiret med en konsert i Oslo, men heldigvis slipper vi å pendle for å bli med på festen. MÍO begir seg nemlig ut på en pilegrimsreise opp til Trondheim, og skal spille for oss 30. mai.
Bandet har blitt kjent for sine fantastiske liveshow, noe jeg kan skrive under på. Vokalisten har en helt fantastisk fortellingsevne, som drar deg dypt inn i deres skrekk-folkeeventyr. Så vidt jeg husker var det en som hoppet rundt i miniskjørt og spilte trekkspill mens de headbanga, men jeg er ikke et troverdig vitne, så dere får dra og se for dere selv!
—Mia Mortensen
Fuzzycat Organ Quartet
Denne ekstravagante kvartetten fra vår kjære hovedstad er en gruppe det ikke akkurat bugner med informasjon av, men ikke la det forhindre deg fra å forelske deg i dem! Jeg var så heldig at jeg fikk se dem opptre på samfundet tidligere i år, helt fri for forventninger. Det vil si nesten helt fri, da det ikke er å legge skjul på at det hjalp at det legendariske bandet Primus ble listet opp som et av bandets inspirasjoner på arrangementsbeskrivelsen.
På konsert ble jeg møtt av en Sgt. Peppers-cosplayende trommeslager, en bobilpark-bassist og to gjenferdlignende skikkelser på vokal og tangenter. Felles for dem alle var deres evne til å spille fletta av publikum. Synthdreven støyrock båret av en bunnsolid rytmeseksjon og en svært karismatisk (dog litt fryktinngytende) vokalist var nøyaktig det jeg trengte denne torsdagskvelden og det jeg nå trenger mer av fremover i året. Dermed venter jeg i spenning på EP-slipp i løpet av 2025, noe de så vennlig avslørte på konserten at mest sannsynlig blir en realitet.
—Johan Kalvsjøhagen
