Dråpefestivalen: Norges koseligste hagefestival

Kategorier: Kultur

03.09.2025

Tekst av: Marie Bendiksen

Midt i boligområdet på Silkedråpevegen på Angeltrøa i Trondheim har en liten festival funnet sitt hjem. For syvende gang samles musikkelskere, naboer, venner og familie til en av Trondheims mest intime festivalopplevelser.

Foto: Dråpefestivalen

Bak festivalen står blant annet nestleder og artistansvarlig Waldemar Anthun, som har samlet frivillige og artister til det som har blitt en liten, men viktig tradisjon.

– Det startet vel i 2019, med broren til nåværende festivalsjef; Ludvik Hestbek, som hadde lyst til å bare lage festival på gøy. Broren spilte i cirka halvparten av bandene på den første Dråpefestivalen, og siden har det bare fortsatt, forteller Waldemar.

Festivalen, som i år fant sted 23. august, er rusfri og handler om å skape et nært og trygt møte mellom artister og publikum. Foreldrene til Ludvik bor på området, og naboene er kjempeglade for liv og musikk i bakgården. Backstage ligger bokstavelig talt hos nærmeste nabo.

– Du kan forvente Norges koseligste hagefestival, rett og slett, forteller Waldemar.

Moreller åpner med varme midt i regnet

Første artist ut er Moreller, som fyller bakgården med varme melodier midt i den kjølige ettermiddagen. Regnet drypper forsiktig ned på publikum, men stemningen er lun.

- Det passer bra at det drypper litt på Dråpefestivalen, sier Ylva Lærum, personen bak Moreller, smilende.

Moreller ( Foto: Dråpefestivalen)

For Lærum handler musikk om ærlighet og nærhet.

– Det var skikkelig gøy å spille her. Det var lite, det var nært og kult.

Ylva Lærum henter mye inspirasjon fra livet og nåværende hendelser i livet sitt.

– Jeg skriver mye om kjærlighet for tiden, for jeg er veldig forelska, sier hun og ler.

Låtskrivingen er også en måte å bearbeide tanker på.

– Jeg overtenker masse, så det er veldig deilig å ha låtskriving som en arena for å slippe ut det.

En av de mest intime konsertene jeg har spilt

Ikke lenge etterpå entrer August Øyehaug Sellevold scenen, bedre kjent under artistnavnet Øyehaug. Han er en rapper med poetiske tekster og jazz og soul-inspirerte instrumentaler. For ham er det den intime stemningen som gjør Dråpefestivalen helt egen.

– Synes det er veldig hyggelig, utrolig nedpå. Folk vil bare at det skal bli bra. En av de mer intime konsertene jeg har spilt. Jeg foretrekker det egentlig – å være så tett på publikum, forteller Øyehaug.

Øyehaug (Foto: Dråpefestivalen)

Dugnad, kaffe og felleskap

For Johan Bock, frivillig og selvutnevnt kaffemann, handler Dråpefestivalen om mer enn bare musikk. Han løper mellom kaffekanner og kabler, men tar seg tid til å forklare hvorfor han mener arrangementer som dette er så viktig.

– Det er jo et ekstremt kult konsept det her. Det står i kontrast til de kommersielle festivalene. Masse frivillig dugnad. Og artistene er ekstremt dyktige, men også gode mennesker. Det gjør noe med konsertopplevelsen.

Han liker også at festivalen er alkoholfri.

– Jeg synes kanskje festivalkulturen har gått litt for langt. Det er digg å ha et sted der man blir tvunget til å være til stede med seg selv og andre, uten det sosiale glidemiddelet.

Fra et boyband til en sårbar, trist og Pen Gutt.

Senere på kvelden er det det selverklærte boybandet tre40fire som skrur opp energien. Publikum trekker nærmere scenen, skuldrene senker seg og det kalde været er plutselig ikke like merkbart. Sammen med Ea Othilde og Alicia Panambi varmer de opp bakgården før kveldens store headliner: Pen Gutt.

tre40fire (Foto: Dråpefestivalen)

Vi tok en prat med Håkon Stubberud, gutten bak Pen Gutt før konserten. Han er klar på hva publikum kan forvente.

– Jeg er veldig inderlig. Jeg føler musikken veldig. Når jeg er på scenen betyr det alt for meg. Masse følelser. Jeg kan gråte, jeg kan være sinna, jeg kan være kaotisk. Jeg vil gi så mye av meg selv at folk kan være komfortable med å vise følelser de også.

Dagen før festivalen slapp han et nytt album, laget på rekordtid.

– Jeg lagde det på ni dager. Jeg var trist i studio, savnet min daværende kjæreste, og skrev om de følelsene. Jeg er en sårbar og trist gutt.

Som kveldens headliner, med noen år mer erfaring i bransjen enn de fleste andre på scenen denne dagen, har han også et klart råd til unge artister.

– Aldri gjør musikk for noen andre enn deg selv. Bygg noe med vennene dine. Vær kompromissløs.

Pen Gutt (Foto: Johan Bock)

Et intenst punktum

Mørket har lagt seg over Silkedråpevegen 44A. Lyslenkene gløder. På scenen leverer Pen Gutt et intenst punktum - kraftfullt og helt til stede. Når den siste låten toner ut senker han mikrofonen før han sklir stille gjennom folkemengden med en vape i hånden. Uten et ord forsvinner han rundt hjørnet av boligområdet.

Dråpefestivalen er kanskje liten, men den rommer noe stort; fellesskap, musikkglede og et ekte alternativ til de store, kommersielle festivalene. En dag i regnet med musikk, varme og ekte nærhet. Dråpefestivalen viser at mindre kan være mer.