En homage til Clairo, et hypnotiserende piano og en god dose punk finner du i ukens listeoppdateringer – Uke 13
Musikkredaksjonen er tilbake med nye listeoppdateringer, matet på «hvit vin» og «ketamin». Denne uken serverer vi ny musikk fra blant annet Ragnhild og, Siste Sort og FAENIHÆLVETE. Lytt, og la deg rive med (eller ned) av det mangfoldige lydbildet.
Ragnhild og – «Clairo»
Jeg digger «Clairo»! I dette tilfellet er det ikke snakk om artisten, men nemlig en splitter ny singel fra Ragnhild og. «Clairo» er en skikkelig frisk og fengende låt som havner rett på vårspillelista mi. Bandet Ragnhild og består av Ragnhild Moan og en gjeng flinke jazzmusikere. Det blir jo åpenbart enormt bra. Jeg gleder meg til de slipper det kommende andre-albumet!
– Idunn Ødegård
Siste Sort – «Dynasti»
Denne låta er en trang kjeller med svarte skinnjakker og varm øl. Med andre ord, akkurat det man ønsker seg av en god rocke-låt. Fengende gitarriff og råkule vokaler gjør at jeg får lyst til å hoppe opp og ned til jeg er gjennomsvett. Er du som meg og liker å høre på noe grovt med raskt tempo imens du går langs mørklagte gater, burde du absolutt sjekke ut dette albumet. Jeg kommer i hvert fall til å sitte på kanten av stolen helt frem til 28. mars, når hele debutalbumet kommer ut!
– Andrea Fagermoen
FAENIHÆLVETTE – «DOGE-LAND ÜBER ALLES»
Nei, men faen i helvete, da! Punkebandet fra Oslo har sluppet enda mer musikk, nå som vi endelig var kvitt dem. Denne gangen er det til og med en hel EP, under navnet Radioaktiv Dødshjelp. EPen inneholder totalt fem låter, men har en spilletid på til sammen tre minutter. Det spilles hardt og kjapt, men ikke kjapt nok. I introlåta, «DOGE-LAND ÜBER ALLES» synger de om at faktasjekk er homo, og at Tesla er for menn – fysjameg! Hva enn du gjør, ikke hør på denne låta! Hør hvertfall ikke på EPen. Jeg håper dette er det siste vi får høre av dette drittbandet som du absolutt ikke burde sjekke ut.
–Mia Mortensen
Jesper Fosdahl – «Fem minutter»
Jesper Fosdahl har jobbet lenge i kulissene i musikkindustrien, men nå debuterer han som soloartist, og for en debut! Låta «Fem minutter» starter rolig og behagelig, med deilig gitarspill og en lun og god vokal. Den klarer å fange følelsen av en idyllisk norsk sommer, uten at det blir for påtatt heller. Rett og slett litt digg sitte-på-svaberget-musikk, eller i en park for dere byaser. Anbefaler alle å sette på låta sporenstreks, og drømme dere bort til tiden etter eksamen. Gleder meg til flere utgivelser.
– Mia Mortensen
Vetle Nærø – «Prayer»
Med låta «Prayer» tar Vetle Nærø oss med til et hypnotiserende og vakkert musikalsk landskap. Låta består av et ensomt og sart solopiano som sluker verden og får alt til å stanse i et lite øyeblikk. Nærøs frasering og pulserende spill gir låta en driv som flott komplementeres av hans sparsommelige tonespråk der hver tone og akkord er like viktig som den neste.
– Edvard Kildahl Andersen
Spacestation – «Hvítt Vin»
Island har ikke fått en romstasjon, men bandet Spacestation har sluppet sitt debutalbum, Reykjavík Syndrome, som kanskje er bedre nyheter. Albumet kan ikke oppsummeres i én enkelt sjanger, for de er innom mye forskjellig på veien. Avslutningslåta samler det hele, og serverer deilig indierock med hvit vin og hvit støy. Her er det ingen problemer dersom du ikke forstår språket. Det er bare å lene seg tilbake med et glass i hånda, og klappe seg på skulderen fordi du kjenner igjen islandske ord som «hvit vin» og «ketamin».
– Mia Mortensen
Artikkelen fortsetter under musikkvideoen.
Benefits – «Terror Forever»
Benefits leverer det du ikke visste du trengte i livet ditt akkurat nå: Sint britisk hiphopinspirert slampoesi over et fritt jazzgrunnlag, fylt opp med søte små innslag av støy og tunge politiske budskap. Sjekk ut hele skiva Constant Noise for enda mer av dette, men da også med innslag av beats og synther.
– Johan Kalvsjøhagen
Marconi Union – «Eight Miles High Alone»
Er du ute etter å drømme deg vekk i et hav av behagelige synther og vakkert driv, så trenger du ikke å lete mye lengre! Macaroni Union sin «Eight Miles High Alone» klokker inn på rett under åtte minutter, og selv om låta i hovedsak baserer seg på én melodisk idé blir det aldri kjedelig!
– Johan Kalvsjøhagen
Artikkelen fortsetter under musikkvideoen.
Doctor Otter – «Theme for Bastards»
Jeg kom over Oterdoktoren da de i januar slapp sitt tredje album, Lonely Little Creatures of the Wasteland, og jeg ble forelsket med det samme. Låta «Theme for Bastards» følger i albumets fotspor, og leverer deilig atmosfærisk elektronika som treffer meg på akkurat riktig måte. Jeg sitter bare igjen med et spørsmål: Er artisten en oter som er lege for andre otere? En veterinær som har spesialisert seg på otere? En oter som er lege for mennesker? En professor i biologi? Det får vi kanskje aldri vite, men det jeg vet er at jeg gleder meg som en hund til det kommer et fjerde album.
– Mia Mortensen
Men I Trust – «All My Candles»
Den funky og folkekjære gjengen i Men I Trust er ute med det første av de to sammenhengende albumene Equus Asinus og Equus Caballus, og gjør med det en stilistisk vri til et mer folk/akustisk preget lydbilde. På andre spor finner du låta «All My Candles», en av de låtene på skiva som ikke gjør det akustiske skiftet, men heller beholder kvalitetene du kjenner igjen fra en god Men I Trust-låt.
– Johan Kalvsjøhagen
