En leken reise jorda rundt
Foto: Flamme forlag
Skrevet av Siri Aurland Bredesen
Sigrid Hesjevolls kortprosadebut Naudsynt happy ending kretser om Anna som bor i ei blokk i Oslo og forsøker å bryte monotonien i livet sitt. Anna har mista hele familien sin, men, som gitt i en kort bemerkning før sjølve boka starter, det er ikke dette boka handler om. Den handler om tida etterpå, om åssen Anna tar tilbake livet sitt etter et badekar kommer deisende gjennom taket og innreder stua hennes på nytt, og om åssen hun går fra å være jenta som stirrer ut av vinduet i 83 B til å reise jorda rundt. Boka handler også om Annas få bekjentskaper og åssen disse sakte, men sikkert våger seg ut av komfortsona, samt Annas forelskelse i Pingpong-Halvor.
I jakta på seg sjøl, opplevelser og overlevelse begir altså Anna seg ut på en reise over hele verden. Det er denne reisa som gir struktur til Hesjevolls eksperimentelle bok, gjennom fire forskjellige deler: «I blokka», «Anna trør ut», «Anna svipper heim» og «Anna svipper ut». Delene består alle av små tekststykker, med overskrifter som ofte er markører for tid, sted eller bare forteller noe om hvem og hva vi skal møte. Formen disker opp noen spennende fortellertekniske krumspring som er verdt å være oppmerksom på, og til sammen er det ei samling kortprosa tekster om savn, tilhørighet, kjærlighet og håp.
Tekststykkene skifter ofte fokus og følger både Anna, vennene hennes og hennes nye bekjentskaper. Anna har nemlig med seg ei skriveblokk på reisa hvor hun skriver minimum ei setning om alle hun møter, og det er nærliggende å anta at vi får følge med også inn i hennes tekstunivers i noen av kortprosatekstene. Disse korte møtene og setningene danner et mangfoldig persongalleri, og mange små anti-portrett: «Johns har cand-mag i historie. Han har også glutenallergi og åtte bøker om Ringo Starr» (s. 42) eller «Edwin vil sjå ut som Nixon på strondi. Det er alt han vil, og mor hans lèt seg frustrere over mangelen på ambisjoner» (s. 127). De handler om hverdagsmennesket, dets oppheng i noe trivielt, om hva Anna forventer, tenker og/eller skriver, eller er korte oppsummeringer hvordan liv leves forskjellig på forskjellige steder. Drømmer og ambisjoner blandes med lengsel og savn.
Ut, bokstavelig og symbolsk, fungerer i boka som et ønske og et mål, og gir samlinga form av en eksperimentell dannelsesroman. Som tittelen tilsier blir det en lykkelig slutt, slik også dannelsesromaner tenderer til å avslutte med den forlorne sønns retur med ny rikdom og nye erfaringer. Sjøl om slutten er gitt allerede på tittelbladet, lider ikke samlinga under det. Derimot kan det rike og mangfoldige persongalleriet innimellom bikke samlingas fokus, og mange lause tråder overskygger tidvis historiens røde tråd.
Det som gjør Annas dannelsesreise så annerledes, men også så artig, er at den nærmest utilslørt leker med reiseskildringer og demografiske stereotypier samtidig som den trekker veksler på det noe absurde og uvirkelige. Sjøl om bakhistorien er mørk og gir gjennomgående resonans, utgjør historien om Anna og hennes venner en naivt herlig samling med underfundige og lattervekkende historier ispedd poesi og aforismer til ettertanke. Anna er det moderne mennesket som vil ut, men sliter med å vite nøyaktig åssen hun skal begynne, så hun legger hele verden for sine føtter – uten planer og uten regler.
Bokbaren er Radio Revolts litteraturmagasin, hver tirsdag kl. 20.00.
