Et utrop til innepilsen

Når utelivets storhetstid nå står for tur må vi ikke glemme dets mer lugubre sider.

Av: Peter Nystøyl 

Likesom bjørnen våkner fra sin dvale, har også sola våknet. Likesom Jesus sto opp fra de døde den tredje dag, har også utelivsbransjen våknet. Og legg merke til prefikset her. Ute-livsbransjen. Ute? Man er vel strengt talt inne mesteparten av tiden?

Dette fenomenet finner man igjen og igjen. «Hvor skal vi ut i kveld?». «Jeg skal ut på byen». «Er fu* ute?». 

Er det å ha det gøy i mer urbane strøk ensbetydende med å være ute? Hva skjedde med det våre forfedre ville aller mest: å finne en hule å være trygg i? Eller som dyrene på savannen ville kalt det, et vannhull?

Jeg foretrekker det komfortable fremfor det litt småkjølige. Jeg foretrekker å være ærlig med meg selv fremfor å måtte gjenta at jeg koser meg så sykt mye, med altfor mye sol i øya. Jeg foretrekker å kunne spille kort uten å tenke at de kanskje blåser bort. Og mest av alt foretrekker jeg å ha trygge rammer å komme tilbake til - trygge rammer som varer hele året rundt, hvert eneste år. Dette innfrir innepilsen. Du vet hva du drar til, du vet hva du får, og ikke minst vet du hva du bruker dine hardtjente penger på.

Noe av det jeg liker minst når jeg tar meg en «duggfrisk» en utendørs, er å måtte forholde meg til fysiske avstander. Jeg sitter ute, og baren er nødvendigvis der inne. Det samme er toalettet. Ofte er det lite plass mellom disse små, vaglete bordene på uteserveringen, noe som får innfarten til enten å hente seg en «bjørnunge» eller å slå lens til å føles ut som sosiale flettefelt. 

Utepilsens falske løfter er flerfoldige. Vi blir lovet varmt vær og kald øl. Det vi får er knappe tidsrammer: vi må drikke opp fort som fy før solen forsvinner. Ølen blir derimot ikke kald når sola varmer den opp som høye kneløft før en fotballkamp. 

Man får gåsehud, men ikke av den fornøyelige sorten. Stolene er alltid litt skjeve, og sola forsvinner når du helst vil ha den, samtidig som den viser sine aller verste sider når du ikke trenger den. Sola vet godt hvor mellomrommet mellom brilleglassene og neseryggen din er. Blir du kald? Synd. Jakka tok du bevisst ikke med. Løftet om en religiøs opplevelse blir innfridd, dersom du er satanist.

Hvor mange appelsiner spiser du i påsken? Når var du sist på dugnad? Har du husket å innfri nyttårsforsettet ditt? Vi tenker hele tiden at enkelte ting bare må gjøres. Man må jo gå 7 kilometer med «blå ekstra» på påskefjellet. Man må jo være stressa før man møter svigers for første gang. Man må jo ta en utepils så snart sola er fremme i mer enn en halvtime. 

Det er en grunn til at vi utfaser statskirke, hjemmeeksamen og lineær-TV. Vi blir stadig mer moderne og visse skikker forandrer seg, ofte til det bedre. Noen år er ensbetydende med slike hendelser: 1814 da vår grunnlov ble underskrevet, 1913 da kvinner fikk stemmerett her til lands og i 2023 da tidligere rektor Anne Borg måtte gå av grunnet de såkalte «Anne Borg-files». 

Vi vil se venners smil. Vi vil høre venners latter. Vi vil kle oss etter stil, ikke etter værmelding. Kan det herrens år 2026 være året hvor vi tar til fornuften, setter en standard og forkaster denne klumsete idéen om at øl nytes best ute?

*Fu - Ord fra populærkulturen som betyr du. Brukes likt, men indikerer en viss grad av beruselse.