Fattigdom, AIDS-epidemi og å leve i nuet: «RENT» på Trøndelag Teater

Tekst av: Marie Bendiksen

Nesten Helg tok turen til Trøndelag Teater for å se musikalen «RENT», en forestilling som både gir gåsehud, latterkrampe og noen småkleine øyeblikk. Vi fikk også slå av en prat med hovedrolleinnehaver Karl Bekele Steinland om rollen, historien og hvorfor «RENT» fortsatt treffer 26 år etter forrige norske oppsetning.

Foto: Vegard Eggen

Forestillingen starter uformelt. Ensemblet setter én etter én seg på scenen, før en av skuespillerne på scenen bryter stillheten med en beskjed til publikum,

 – Det er bare å fortsette å yap altså, vi starter ikke helt ennå. 

Når Mark Cohen til slutt entrer scenen er det på mange måter han som setter tonen for resten av kvelden. Rollen spilles vanligvis av Karl Bekele Steinland, men på denne forestillingen var det hans vikar Patrick Hilmar Ingvaldsen som hadde rollen. Han har ellers rollen som Benny.

Åpningsnummeret «Rent», oversatt til «Husleia», blir en tøff og energisk start og fungerer overraskende godt på norsk. En gjennomgående tematikk i «RENT» er budskapet om at i dag er alt vi har. Det er en påminnelse om å ta vare på øyeblikket og menneskene rundt seg.

– Det er en musikal som omhandler en vennegjeng i New York på 90-tallet, en kunstnergjeng som prøver å leve i en verden som jobber litt imot dem. De står midt i fattigdom og AIDS-epidemi, men det handler like mye om hvordan de tar vare på hverandre og prøver å leve i nuet. Derav; i dag er alt vi har, forteller Steinland.

   Mark (Karl Bekele Steinland) og Roger (Snorre Ryen Tøndel). Foto: Vegard Eggen                                                                                                                                                                                   

Snorre Ryen Tøndel som Roger imponerer stort. Stemmen hans fyller rommet og gir ekte gåsehud, en prestasjon som virkelig står ut. Sammen med Mark representerer han de unge kunstnerne som strever i New Yorks bohem-verden, fanget mellom drømmer, fattigdom og sykdom. Allerede tidlig i forestillingen minner Mark Roger på at han må huske å ta AZT-medisin mot HIV, en replikk som setter stemningen og minner oss på alvoret under all energien. 

Daniel Mauricio som Tom Collins og Vegard Bjørsmo som Angel står for å stjele publikums hjerter. Collins er sarkastisk, varm og morsom, mens Angel spretter rundt scenen som «draqueen», full av liv og musikalitet. Sammen fungerer de på mange måter som forestillingens emosjonelle sentrum.

Tom Collins (Daniel Mauricio) oh Angel (Vegard Bjørsmo) Foto: Vegard Eggen

For Karl Bekele Steinland har rollen som Mark vært spesiell,

– Han er en aspirerende filmskaper og fungerer som publikums blikk inn i historien. Jeg kjenner meg igjen i det å se relasjoner utenfra, å  være et øre uten alltid å være så involvert selv. Også blir man jo tatt på senga iblant; hvem er du egentlig, hvis du lever mer gjennom andres liv enn ditt eget?

Andre akt åpner med klassikeren «Seasons of Love». Nummeret er sømløst og imponerende oversatt til norsk, som umiddelbart setter stemningen av varme og fellesskap. Forestillingen balanserer hele veien det tunge og det lette. Fra AIDS-støttegrupper til festscener, til absurd robotdans fra Maureen, spilt av Emma Caroline Deichmann. 

Men «RENT» er ikke bare uten utfordringer, også for skuespillerne.

– Alt er sunget, og det er utrolig mye informasjon på kort tid. Diksjon og lydbalanse blir kjempeviktig for at publikum skal henge med. Jeg pleier å si at man bør lese seg litt opp før man ser stykket, så slipper man å sitte og tolke alt samtidig som man får det inn, sier Steinland.

Forestillingens slutt binder trådene sammen med enda en påminnelse om at vi bare har dagen i dag, og at kjærlighet og fellesskap kan gi lys selv i det mørkeste.

Mark (Karl Bekele Steinland) og  Angel (Vegard Bjørsmo). Foto: Vegard Eggen

– Det jeg håper folk tar med seg videre er å ta vare på øyeblikkene man har nå, og finne støtte i at man har hverandre i en ellers turbulent verden. Teater kan også generelt være et fristed fra hverdagen. Det er et sted hvor man kan leve seg inn i en annen fiksjon, sier Steinland.

Det er verdt å merke seg at oversettelsen til norsk fungerer godt gjennom mesteparten av forestillingen. Likevel er det enkelte oversatte replikker i løpet av stykket som ikke alltid treffer helt slik det kanskje er ment, noe som illustrerer hvor krevende det kan være å formidle et så kulturbåret stykke på et annet språk.

«RENT» på Trøndelag Teater er en energisk, varm og sår oppsetning. Med tidvis svært sterke vokalprestasjoner, gode oversettelser, et samspilt ensemble og et levende band lykkes de med å gjøre den ikoniske musikalen aktuell og nær. 

–Marie Bendiksen & Nesten Helg