Fløyelstemme, overdrevent pianospill og elektronisk folkemusikk som treffer deg rett i hjerteroten. Hør det i semesterets første listesak – Uke 35

Musikkredaksjonen er endelig tilbake og har funnet frem det beste av låter som har kommet i løpet av sommerferien. Savner du å høre menn synge om at de ikke er bra nok? Eller Ea Othilde sin fløyelsmyke stemme? Vel, alt dette og mye mer finner du på semesterets første listesak!

Valkyrien Allstars – «Er du ensom har du meg» 

Før sommeren slapp Valkyrien Allstars sitt sjuende album etter det noen kanskje vil si var litt for mange års ventetid. Med venter på noen som venter på noen fikk vi en berg-og-dal-bane av et album, med alt fra nyskrevne stev over gamle feleslåtter, til energiske låter om livets festligheter. Man kan spørre seg selv: Er det et Valkyrien-album uten ei låt som viser til den folkekjære dikteren Olav H. Hauge? Ingen hverdag hadde «Det Er Den Draumen», Farvel slekt og venner hadde «Vågar du (Kor lenge har du sove?)» og årets plate er intet unntak med låta «Er du ensom har du meg». Denne kommer som et friskt pust mot slutten av albumet, med nedtona gitarspill og sårbar tekst som blir nydelig formidlet av Erik Sollid på vokal. Dette er ei låt man bare må sette seg ned og la seg beveges av. 

– Marie Anne Dam-Nielsen 

Ea Othilde – «You Love the Thrill»

Ea Othilde har virkelig blitt lagt merke til i det norske musikkmiljøet i det siste, og med god grunn. Hun har tidligere blitt nominert til Spellemannsprisen og Årets stjerneskudd. Akkurat denne låta har jeg hørt om og om igjen. Med en deilig vandrende valsetakt og hennes fløyelsmyke stemme skaper hun et behagelig og interessant lydbilde. Denne låta er helt perfekt nå som sommeren begynner å takke for seg, og høsten melder sin ankomst. 

– Andrea Fagermon

Cathrine Fornæss – «bodies change but your heart stays the same»

«bodies change but your heart stays the same» er det som enkelt kan beskrivast som ein pang-debut av den UK-baserte norske artisten Cathrine Fornæss. Gjennom dei tre og eitt halvt minutta låta spelar seg ut på, byttar heile instrumentasjonen fleire gongar og bryt frå trip-hop til meir nymotens elektronisk pop frå det eine sekundet til det andre. Nett som låt-tittelen endrar kroppen i låta seg heile tida, mens hjartet i songen held seg til det mørke «dark-pop»-temaet. Den sjølvproduserte musikken til Cathrine Fornæss har allereie fått gode tilbakemeldingar mellom anna av den britiske produsenten Fred again…, noko ein kan skjønne når ein høyrer denne debut-singelen hennar. Det blir spanande å sjå kva meir som kjem frå Fornæss framover.

– August Øyehaug Sellevold

scoreboard – «rush spells»

Med låta «rush spells» beviser den oslobaserte trioen, scoreboard, at deres forrige låt, «ropey rampage», slettes ikke var noe flakseri. De kan rett og slett å skrive god musikk. «rush spells» er en deilig låt som oppfyller alle kravene til en drømmete shoegaze-låt og beviser hvorfor scoreboard står mer og mer i bresjen for den norske skoglaningsbølgen.

– Johan Kalvsjøhagen

Spidergawd – «The Grand Slam»

Det legendariske trondheimsbandet Spidergawd har holdt det gående i en årrekke med sin hardtslående, kompromissløse tilnærming til rock og heavy metal. Nå er de ute med ny singel, og den er virkelig en «grand slam». Kraftig vokal, tunge riff og eksotisk sitar får plass til å skinne på denne energipillen av en låt, og får det unektelig til å rykke litt i rockefoten. 

– Martin Lindheim

mariin k. – «beach»

mariin k. er et relativt fersk band fra Estland som leverer catchy og melodiøs indierock over et flytende musikalsk bakteppe. Det lånes skamløst av band som Alvvays og Beach Fossils, men med et tydelig særpreg (og et lite kneppe ekstra støy). Definitivt musikk som hører hjemme i enhver dagdrømmers spilleliste.

– Johan Kalvsjøhagen

Artikkelen fortsetter under videoen!

Kurt Vile – «hit of the high life» (feat. Luke Roberts)

Sett deg tilbake. Du kommer til å gjøre det i løpet av låta uansett, så du kan like gjerne være frampå – bakpå, mener jeg. La kompisene dine Kurt og Luke ta deg med til New York City og Athens, Georgia. De ønsker så gjerne å fortelle deg en historie om det raske livet. La de fortelle deg om det, tegne bildet for deg: bildet av skuffelse, om løfter som gikk i vasken, om drømmer og aske. Men vær også sikker, av og til må man holde fast i det – det lille øyeblikket som gir deg varme. 

– Sondre Granås 

Ævestaden – «Blundende øyne»

Ævestaden har gjort det igjen. Den svensk-norske trioen slipper sitt fjerde album til høsten og som en forsmak på dette har de gitt ut hele to nye låter. I kjent Ævestaden-stil serverer «Blundende øyne» en herlig blanding av norske og svenske folketoner med et elektronisk preg. Midtveis i låta leverer Kenneth Lien en spretten og pulserende felesolo som burde være nok til å overbevise selv den største skeptiker om at folkemusikk er fett.

– Marie Anne Dam-Nielsen 

Lokal Samling – «Bølle er meg»

I sommer slapp Lokal Samling sitt første album Jeg mener det. Et imponerende indie-rockealbum som er energisk, underholdende og full av sterke låter. Det er lett å merke at dette er en gjeng som virkelig leker og har det gøy med musikken sin. En av låtene jeg vil trekke frem er «Bølle er meg», som har et utrolig catchy refreng og en velreflektert tekst, og Philip Helgars vokaler og tekstarbeid imponerer meg stadig vekk.

– Gvantsa Hedvig Utmelidze

Sara Fjeldvær – «All You Do»

Med låten «All You Do», introduserer trondheimsbaserte Sara Fjeldvær årets, kanskje beste, lydspor for høsten. Dette er den perfekte følgesvennen til de stadig gulere bladene og den sakte, men sikre, krypende kulden. Dette er en ti av ti «gå nedover gaten som hovedrolle i din egen film»-låt. Her er det bare å glede seg til nytt album: Love and Other Songs, som kommer ut den 19. september. Og ikke minst  konsert på Tyven 27. september. Dette roper årets album-kandidat!

– Emanuel Haug Grevstad 

Sweet Joey Vermouth  – «Nighttime Kisses»

Er det én ting vi ikke mangler i samfunnet vårt så er det flere mannlige indieartister som synger om hvordan de aldri er gode nok. Likevel setter jeg alltid pris på når disse erketypene tar en plass i livet mitt. «Nighttime Kisses» er en bløt og fin låt som treffer deg rett i hjerteroten. Den blir ekstremt løftet opp av det rolige el-gitarspillet i bakgrunnen, en sabla god bass og den presise trommen. I kjent indiestil har artisten en mektig røst full av smerte, og han får satt ord på det vi alle føler – at brainrot har gått for langt. For meg var denne låten svært nostalgisk og tok meg tilbake til typ 2019 hvor alt var Mac DeMarco og hvit monster. Kort oppsumert: veldig fin låt. 

– Sofie Nøklegaard 

Bells Larsen – «The Way The Wind Blows»

Albumet Blurring Time av den canadiske singer/songwriter-artisten Bells Larsen utforsker musikalske konsepter jeg tør å anta at ikke har blitt gjort før, i hvert fall ikke med like stor grad av suksess. Albumet omhandler blant annet følelseslivet til musikeren gjennom perioden de gjennomgikk et kjønnsskifte. Man får høre vokalopptak gjort før testosteronbehandlingen i duett med vokalopptak gjort etter behandlingen – resultatet høres naturligvis ut som to helt forskjellige personer, som gir et vakkert og symbolrikt preg til albumet. Spesielt godt fungerer det på låta «The Way The Wind Blows» som har et litt mer «folkrocka» lydbilde.

– Johan Kalvsjøhagen

Mike Barlow  –  «Feminine Touch»

Jeg tror algoritmene hadde som mål å få meg til å bli en som driver med hat-kommentarer da denne låten dukket opp på Instagram. Og så feil kan man ta, for denne i overkant seksuelle låten har satt seg bom fast i hodet mitt og har båret meg gjennom sommeren. Den har alle elementer man kan ønske seg, masse klapping, overdrevent pianospill, en liten rap-interlude og på toppen av det hele er artisten en overraskende god sopran. Jeg anbefaler alle å høre på denne lydbomben av en låt og fortelle meg hva de synes. 

– Sofie Nøklegaard 

Steve Lacy – «Nice Shoes»

Steve Lacy banet seg klar vei til stjernehimmelen allerede som ung produsent, og har ikke forlatt det sporet ennå. På singelen «Nice Shoes» er det igjen produksjonen som skiller seg ut i sin ikke påtvungne nyskapenhet. Og når produksjonen er så utenomjordisk – nesten himmelsk – fungerer de jordlige, hedenske tekstene perfekt som et supplement. Man blir fanget mellom to verdener, i en salig lykkerus, hvor man både blir forstått og kastet veggimellom. 

– Sondre Granås

The Dare  –  «Kick»

Indie-sleezen har i løpet av musikkåret 2025 gjennomgått en renessanse, hvorav artisten The Dare virkelig har fått plassert seg på kartet. Det dresskledde vidunderbarnet har tatt verden med storm etter hitsingelen «Girls» fra 2022, og ikke minst fra hans arbeid som produsent på albumet Brat med låta «Guess». I hans nyeste prosjekt Freakquencies: Volume 1 blir vi møtt med et tungt elektronisk lydbilde ikledd electroclashens bråkete slør. Låten «Kick» er EP-ens første lydspor, og er kombinert av en rekke ulike elementer. I klassisk The Dare-stil er det tung synthbruk sammensatt med lekent pianospill. I tillegg har artisten samplet en tale holdt av bandet MC5 hvor det prates om revolusjon og dansing. Det er ikke verdens mest kompliserte låt, men den er bråkete, gøyal og sexy – og høyt oppe på spillelisten min! 

– Sofie Nøklegaard

Kaytranada – «GOODBYE BITCH»

Housemogul Kaytranada er tilbake med nok et prosjekt. Det er repetativt, uavbrytende, hypnotiserende og funky. Akkurat som forventet. Du kan lett glemme hvor du er, om det så er på lesesalen, treningssenteret, bymarka eller på klubben. Tiden forsvinner og hverdagen smelter inn i et 35 minutter langt øyeblikk. På låta «GOODBYE BITCH» når det hypnotiserende aspektet et toppunkt med en basslinje og hjernevridende synth dansende hånd i hånd. Låta glir sømløst over i neste, med tittelen «DON´T WORRY BABE / I GOT YOU BABE». Dette ville kanskje sønnen til anerkjente forfatter Trude Marstein kalt et paradoks, men andre ville kalt det en moro detalj på et gjennomført album – perfekt for ulike anledninger. 

– Sondre Granås