Frekk, drømmede og støyete musikk som skal nytes i den kommende morgensolen - Uke 5
Maud. Foto: Bertine Monsen
Denne uken får du servert alt fra hard bygdetrap fra HC og Subaru, til Girl Groups låt om kvinnehelse, og synthpop fra Casiokids som får rumpa til å vrikke!
Maud – «Reason»
Den nordnorske elektropop-artisten Maud er ute med ny singel. Lydbildet virker denne gang å være kraftig inspirert av den kjølige y2k-estetikken til artister som Oklou og FKA twigs. Det hører man spor av i alt fra det drømmende harpespillet og den autotunede vokalen til det mer lavmælte trommespillet. Resultatet er uansett såpass behagelig at man fint kan drømme seg bort i et par minutter.
– Martin Lindheim
Kaja Gunnufsen – «Mange ting»
Nok en gang viser Kaja Gunnufsen at hun har en overnaturlig evne til å lese tankene til både de som bor på Grunerløkka og de som skulle ønske de gjorde det. «Mange ting» er en funky, bittersøt låt om å ønske å forsvinne, mens man samtidig har så mange ting man må gjøre hver eneste jævla dag. «Også det her går over» synger Gunnufsen, men heldigvis kommer det mer fra henne på det nye albumet «Herper alt» som utgis 6. februar. Inntil da får «Mange ting» dekke dagsbehovet for trist-jente-pop.
– Emilia Brahim
moreller – «min kjærlighet, du»
Skikkelig forelska for tida? La denne låta pakke deg inn med både fløyelsmyk vokal og klimprande gitar. «Min kjærlighet, du» drøymer seg langt vekk i kjenslen av å rødme og løpe rundt blokka eit par gongar. Teksten er kanskje ei smule klissete, men blir vi ikkje alle litt borte i den sukkersøte bobla som denne låta skildrar? Dette er moreller sin fyrste låt på norsk, og eg håpar på endå fleire i framtida!
– Erle Aufles
Enok Monk – «Du reiser»
Trond Wiger og Erlend Smalås serverer vokal og kontrabass på ein måte eg aldri trudde eg kom til å digge. Flyten i vokalen, samt den herlege botnlause lyden av ståbass gjev meg lyst til å leggje frå meg kva enn eg driv med for å lytte nøye etter. Dette fungerer bra, og eg gler meg til å høyre meir!
– Sondre Svorkås
TeleGram – «Common good»
Endelig litt bluegrass i monitor! Lite annet får meg til å ville være blindpassasjer på et kulltog, enn det clawhammer banjo på en blues-aktig ballade gjør. Låta er godt arrangert og det er spesielt kult å ha med cello i dette formatet. Samspillet er utrolig godt også, dynamikken er så god at til og med stillheten høres bra ut. Er du på utkikk etter mer knallgod akustisk musikk så burde du sjekke ut disse!
– Fredrik Bohmann Nerli
Motorpsycho – «The Gaia II Space Corps»
Det legendariske, grisete psykedelisk-proggrock-bandet er i ferd med å slippe sitt nyeste album. Med det har de massert oss inn med enda en smakebit av plata! Der den første låta sparker i gang med den klassiske high-pitched rockevokalen, holder Bent Sæther det litt mer nedpå i dette kapittelet. Men frykt ikke; låta er minst like eksplosiv og energisk som vanlig. Den starter med et hook spilt av noe som høres ut som en sitar med en skamslått, råvrengt gitar liggende under. Litt uti låta kommer et trommebreak som kunne gitt stinkface til en to-åring, som nesten varer litt for kort før vi blir dratt tilbake til sitaren. Plata, med samme tittel The Gaia II Space Corps, er satt til å slippe senere i februar, og jeg kjenner at jeg sliter med å vente til å rive høyttalerne i stykker.
– Eirik Opheim
HC & Subaru – «ARCTIC CAT»
Den stadig voksende «bygdetrap»-en gjør det igjen. Subaru leverer nok en gang de hardeste rytmene norsk trap har sett, og de medfølgende linjene skuffer heller ikke. Både HC og Subaru står for en særegenhet man ikke har sett maken til!
– Johan Kalvsjøhagen
Shaving the Werewolf – «Smoking the Crack of Dawn»
Dette er hardcore fra Oslo med en sunn dose fuzz og noise-rock. Riffene er like tunge som de er uforutsigbare, det skaper en forferdelig støy som nesten høres mer ut som tungt maskineri enn instrumenter. Sammenbruddet på slutten av låten treffer ufattelig hardt. Det er den type låt som man gleder seg til å høre live, da denne typen musikk krever moshpits.
– Daniel Bringedal
Casiokids og Thea & The Wild – «Bar Helsinki»
Casiokids gir seg aldri, og det til glede for hele Norge. Denne gangen har de fått med seg Thea Glenton Raknes fra Thea & The Wild som løfter låten opp til neste oktav. Med en kontinuerlig og fast basslinje, akustiske trommer, og elektroniske perker, skaper de en groove som gjør det vanskelig å holde rumpa i ro. Litt over halvveis i låten blir vi plutselig klødd på ryggen med en lekende marimba-lignende synth-solo. Jeg elsker uforutsigbarheten dette synthpop-bandet tar med seg, og nå, til alle landsmenns store glede, er de på Norgesturne!
– Eirik Opheim
URIN 3000 – «I’M A SCUM»
Tryllegang records gir oss igjen noe av det groveste innen norsk undergrunnspønk og støy. Det nyeste tilskuddet til gjengen er et band som kaller seg URIN 3000, flatterende nok. Dette er blodhard hardcorepønk akkurat slik vi liker’e!!
– Johan Kalvsjøhagen
Tuva Halse – «Reconnection»
«Reconnection» er tittelsporet og åpningslåten til Tuva Halses splitter nye album. Med denne låten tuller Halse oss inn i et ullteppe og varmer oss fra vinterkulden. Samtidig maler hun en energifylt og engasjerende fortelling som holder oss på kanten av sofaen. Dette er en fargerik lydopplevelse som åpner opp for mange inntrykk og opplevelser. Finn frem en kopp kakao, sett på hele albumet og la fantasien flyte!
– Emanuel Haug Grevstad
KingSkurkOne og Lars Vaular – «Bite Over Svelget (22025)»
Den nye plata til hele Norges KingSkurkOne er rett og slett genial. Låta «Bite Over Svelget (22025)» tar oss inn i et univers der Skurken potensielt sett ikke hører hjemme, men likevel passer ekstremt godt inn. Ordene glir sømløst ut fra rapperens munn, og krona på verket er medvirkende artist Lars Vaular, som løfter det hele enda litt opp. Dette er noe helt annet enn Skurkens forrige «garage»-prosjekt, Fornøyelser og Hånelser. Her understrekes rapperens usannsynlige bredde og allsidighet.
– Sofie Nøklegaard
Girl Group – «SuperDrug»
Etter fjorårets suksess og Urørt-seier, er norsk-britiske Girl Group tilbake med sin første singel i år. Denne låta er en utskjellelse av et samfunn som ikke tar kvinnehelse på alvor, og en ode til alle kvinner som ikke blir tatt seriøst på legekontoret. Lydbildet minner 50/50 om Chappell Roan og Charli XCX, men i kjent Girl Group-stil er låta 100% frekk og freidig. Til denne låten kan du danse ut all frustrasjon over manglende forskning på kvinnekroppen.
– Ellinor Aarberg Wold
Artikkelen fortsetter under videoen!
Backengrillen – «Repeater II»
Det er alltid så mye dritt som skjer i verden, og man får heller aldri noe gjort med det. Akk og ve. I det minste kan man bli jævlig sinna, dra frem saksofonen og spytte noen gode rop inn i mikrofonen. Det er dette den svenske gruppen Backengrillen har gjort, og det funker bra for dem. Dette er dissonant død-jazz, som de selv kaller det, med en destruktiv pønk sjel og massevis av sprellende energi.
– Mathias Berntsen
deary – «Seabird»
Denne britiske musikkgruppen har virkelig knekt koden til de gamle mesterne innenfor shoegaze og drømmepop. Dette er nærmest Slowdive-nivå av ren idyll! «Seabird» er neppe sjanger-revolusjonerende, men likevel en utrolig godt produsert låt som gir en varm klem av lyd slik bare god drømmepop kan.
– Mathias Berntsen
Artikkelen fortsetter under videoen!
パソコン音楽クラブ – «tenk(e)i (feat. Hakushi Hasegawa)»
パソコン音楽クラブ – bedre kjent på vår side av kloden som Pasocom Music Club – er en duo som produserer elektronisk pop, gjerne sammenlignbart med artister som Oklou og FKA Twigs. På deres nyeste utgivelse «tenk(e)i», har de med seg låtskriver og produsent Hakushi Hasegawa, som utvilsomt bidrar til et kreativt og fengende lydlandskap. Dette er musikk som kiler i ørene og får det til å rykke i dansefoten.
– Johan Kalvsjøhagen
Papooz og Oracle Sisters – «Friends»
«Always killing time. Dinner, drugs and wine». Slik starter denne fabelaktige låta, og alt jeg har å si er at denne festen vil jeg også på. Det slår sjeldent feil når to fenomenale indie-grupper samarbeider, og låta «Friends» er intet unntak. Jeg hadde helt glemt at det snart er vår, men ble minnet på det etter å ha hørt denne låta. Dette er en behagelig og møysom låt som trekker deg inn i vårens kommende morgensol. Vis dette sporet til dine to fineste venner, hvis ikke kommer Teresa Fidalgo og hjemsøker deg.
– Sofie Nøklegaard
Xaviersobased – «iPhone 16»
«I just blocked a bitch because she sixteen, and I don’t fuck with bitches if they don’t show ID» er utvilsomt tekst som flere artister burde leve etter. Xavier gjør fleksing riktig og lett på denne låta, hvor han blant annet trekker frem sine to Iphoner. Det mest spennende øyeblikket kommer i det man tror låta er ferdig. Da løper han heller opp to-tre oktaver og slenger ut et nytt vers i en elskverdig Young Thug-aktig falsett. Dette er leken musikk fra New Yorks harde gater, fordi det sjeldent lønner seg å ta ting for seriøst her i livet.
– Mathias Berntsen
Artikkelen fortsetter under videoen!
Dead Dads Club – «Humming Wires»
Dette er noe av det beste britisk indie rock har å by på akkurat nå. På fredag slapp det engelske bandet Dead Dads Club sitt debutalbum med samme navn. «Humming Wires» er en av de mørkere og mer mystiske låtene på albumet, både når det gjelder lydbilde og tekst. Bandet og albumets navn kommer av at faren til frontmann Chilli Jesson døde av rusavhengighet da Jesson var 14 år gammel, noe som også er den gjennomgående tematikken på albumet. Likevel er teksten abstrakt nok til at tematikken ikke blir for dominerende. På toppen av det hele har de fått med seg Fontaines D.C. sin egen Carlos O’Connell som produsent. Dead Dads Club er uten tvil ett av de beste debutalbumene jeg har hørt på veldig, veldig lenge. Hør på disse før de tar av!
– Ellinor Aarberg Wold
