Frekk, frisk og frodig musikk på ukas listesak – Uke 40

Sklitakling. Foto: Terkel Eikemo

Ukas listesak er tettpakket med frekk, frisk og frodig musikk. Du finner alt fra cloudrap til høy-energisk indie pop, som du får lyst til å høre på igjen og igjen!

 

Sklitakling – «Tror deg ikkje»

Pønkbandet Sklitakling fra det ville Vestlandet har gitt ut låt rett fra den ville vesten. «Tror deg ikkje» er rå, ufiltrert sinne og energi. Skikkelig garasjepønk med cowboy-inspirert riff. Det ligger masse energi mellom de vekslende vokalistene og det gammeldags pønk refrenget med fresende kvintakkorder. Med denne låten kan man forvente headbanging, twostep og moshpits.

– Daniel Bringedal

 

Zueva – «Later»

Oslo baserte Zueva leverer en solid jungle inspirert pop låt, med raske trommer, flytende og drømmende vokaler. Om du liker Pink Pantress kommer du garantert til å digge «Later». Denne kan du lytte til på en solfylt høstdag mens du vandrer til campus. 

– André Virani

 

Mia Berg og Bo Milli – «The city»

Denne låta er som ein god blanding mellom Clairo og Big Thief. Mia og Bo serverer oss vrengt gitar, fine melodiar og harmoniseringar. Røystene til Mia og Bo blendar samen som ein god smoothie. Dette blir ein farleg duo framover. 

– Erle Aufles

 

Murder Maids – «Wakizashi»

Trondheimsbaserte pønk og hardrockkrigere Murder Maids er ute med nytt album, Gloom. Bandet er nå mer emosjonelt uttrykksfulle enn noen gang før, og viser større spenn i sjanger og inspirasjoner. «Wakizashi» er åpningslåten, og den setter stemningen for et hardtslående album. Her får man høre hvor godt bandet har fanget lyden av norsk hardrock, men med sin egen vri. Innflytelse fra amerikansk hardcore og post-hardcore kan bli hørt både her og gjennom hele albumet, i tillegg til store emosjonelle refreng som nesten minner om emo. Hele platen er tett pakket med slagere. Ikke gå glipp av dette!

– Daniel Bringedal

 

Jouska  - «California»

Hva er det som velsigner mine ører? Jo, det er nemlig det nydelige lydbilde til norske Jouska. En forførende vokal kombinert med en instrumental som bryter skillene mellom svevende og jordet, den sanne oppskriften på suksess. Artisten inviterer oss inn i hennes tåkete univers hvor vi kan holde rundt hverandre for alltid. Det Jouska driver med er ikke musikk, det er simpelthen magi. Dette er et sånt stykke lyd man tviholder rundt, og som vi ber om at kan bli litt lenger enn det den har tid til. Takk, Jouska. 

– Sofie Nøklegaard 

 

Girl Group – «Rage Song»

Norske/UK bandet Girl Group er sure, morsomme og jævlig kule på ny låt, «Rage Song». Man blir med en gang dratt inn i låten når man blir møtt med hook etter hook. Enten om det er den ekstremt dansbare grooven, eller de fengende vokale melodiene som er fremført med naturlig og uanstrengt kulhet. Produksjonen er fargerikt med synth- og gitarmelodier fra alle kanter. Denne låten kryr med selvtillit. Den er morsom og litt frekk, om jeg får si det selv. Dette er høyenergisk indie pop man kan blæste igjen og igjen.

– Daniel Bringedal

Artikkelen fortsetter under videoen!

SKULK – «State of Noise»

Det Trondheimsbaserte rockebandet SKULK har endelig sluppet debutalbumet sitt A State of Noise, og tittellåten «State of Noise» drar deg inn i universet deres fra første sekund. Med fengende riff forsikres vi om at disse guttene virkelig ikke leker rockeband. Låten er energisk og akkurat passe tung. Denne låten lar deg vite nøyaktig hvem du har med å gjøre!

– Ellinor Aarberg Wold

 

Sundrowned – «Higanbana»

Sundrowned slapp andre albumet sitt, Higanbana, nå på fredag, og for et album! Dette er melodisk metall på sitt beste, som enhver fan av Deafheaven må sjekke ut. På tittelsporet blir vi møtt med masse melodiske gitarlinjer, som like gjerne kunne vært med i et hvilket som helst dreampop-band. Kanskje de har funnet opp sjangeren black-dream-metal? Dette fungerer som en herlig og unik kontrast til de tyngre trommene og metallgrowlsa i låten. De bygger en herlig drømmende, men dyster atmosfære i musikken sin, og beviser at svart-metallen ikke trenger sitte fast i gamle tradisjoner og klisjeer. 

– Emanuel Haug Grevstad 

 

03 TONN – «Popmusikk»

Samarbeidsprosjektet 0,3 TONN består av tungvekt-rapparene Jonas V og Angelo Reira,  og produsenten Hkon, og det er tyngre enn nokon sinne. Det sjølvtitulerte albumet er ei vidareføyring av den vaskekte trap-tradisjonen frå Bergen med musikalske referansar til amerikansk sørstats-rap. «Popmusikk» er fyllt opp av sjølvopphøgande rapping med linjer som «eg har vert rundtom, burde gi meg tjommi-pris» og «eg vet at du vet at eg er kis». Denne låta strålar av sjølvsikkerheit på alle plan, som er sjølvsagt når det er nettopp desse tre som samlast i studio. Produksjonen til Hkon har i fleire år vore sentral i bergensrappen, og eg syns denne låta spesielt visar at han fylgjer godt med på samtida. Beaten minnar mykje om moderne Chicago/Detroit-beats og det smeller fint!

– August Øyehaug Sellevold

 

Hersleb Visekolletiv – «Bare en hund»

Visekollektivet fra Oslo slapp nylig albumet Våt i pelsen. Albumet kaster meg rett tilbake til visekvelder på Hersleb Bar og Grill, som var fylt med øl og god stemning. Hele albumet er fylt med humor, gitar og massevis av hunder. Låten «Bare en hund» er rå, fengende og passe nok absurd. 

– Gvantsa Hedvig Utmelidze

 

RAY – «otogi»

Hva enn du gjør så er det en japansk gruppe som gjør det bedre enn deg. Noisepop/midwest-emo/shoegaze/altrock/altmulig-gruppen RAY har sluppet sitt fjerde studioalbum, White. Åpningslåten «otogi» tar deg fint gjennom hele skiven, oppsummert i form av én låt. Du får melankolsk midwest-emo, fengende noisepop og et klimaks av pur støy. Boom!

—Johan Kalvsjøhagen

 

Better Lovers – «Don’t forget to say please»

Jeg har vondt i nakken fordi Better Lovers har kommet ut med ny låt. «Don’t forget to say please» er nyeste singel fra det amerikanske metalcore bandet Better Lovers. De er like kaotiske som noen gang, med gitarriff som er rent ufyselige og forjævlige. Hele bandet slår lytteren nærmest bevistløs. De er såpass uforutsigbare og komplekse at de grenser til mathcore. Greg Puciato, tidligere vokalist i The Dillinger Escape Plan, viser seg å være en av de kuleste stemmene i pønk og metall. Han skriker og hyler så hardt at man får frysninger. Lytt på denne, gå amok! 

– Daniel Bringedal

Artikkelen fortsetter under videoen!

Killah Priest – «The Trees»

Wu-Tang affilierte Killah Priest har i skuggane gitt ut album på album av høg kvalitet dei siste åra, som diverre kjem i skuggen av dei andre Wu-Tang medlemma. Dei gir generelt ut tullball, som berre visar kor mykje dei har tapt seg over åra Supreme Clientele 2 av Ghostface Killah og Balance av Masta Killah er album som visar til nettopp dette. Seriøst, høyr «Glad to Meet You» med Method Man og Snoop Dogg, det er latterlege greier. Derimot, meiner eg at dei siste utgivnadane til Killah Priest visar at han nesten har vorte betre med åra. På «The Trees» held han det religiøste og spirituelle høgt, over ein roleg og vakker soul-instrumental. Rappinga hans er heilt i ypparste klasse, og ein høyrer heilt tydeleg at nettopp Killah Priest er forgjengaren til andre fantastiske rappara som ELUCID og Jay Electronica. Sjølv om eg av og til detter av på dei utømmelege spirituelle referansene, gir det eit utvilsamt interessant og mystisk element ved det tekstlege. Høyr!

– August Øyehaug Sellevold

 

Jackzebra – «Human» (feat. James Ferraro & Glasear)

Den kinesiske cloudrap-undergrunnstjernen utvider sitt allerede imponerende nettverk ved å slippe ny låt med vaporwave-pioneren James Ferraro. «Human» krysser sjekklisten til alle gode jackzebra låter, med en beinhard metallisk beat av Ferraro og Glasear. Vokalene høres ut som jackzebra går gjennom en dissosiativ episode. Er dette dekonstruert hiphop? Mumble rap 2? Uansett er jeg ekstatisk for samarbeidet. 

– Mathias Berntsen

 

Bladee & Yung Lean – «Evil World»

Enda en ny singel fra de svenske cloudrap-idolene? Lades det opp til nytt album kanskje? I så fall ligger det godt an til at vi har et årets album i vente. De to singlene, «Inferno» og   «Evil «World», holder ihvertfall høy kvalitet. De befinner seg innenfor en mørkere trap-stil som minner mye om Bladee sitt forrige album Cold Visions. At disse to samarbeider om musikk er jo selvsagt ingenting nytt, men dersom det kommer et album fra dem i denne stilen kan det være en god ganerens fra den forrige samarbeidsskiven Psykos som ikke holdt mål i det hele tatt.

—Johan Kalvsjøhagen

 

ZelooperZ –«Hypnagogia»

Den særs eksentriske detroit-rapparen ZelooperZ er aktuell med nytt album, og det er hardare enn nokon sinne. Han er kjent for sin spinnvilt rare rap-røyst, som tidvis kan best beskrivast som «tullerøyst». På «Hypnagogia» tek ZelooperZ skikkeleg sats, og innan me har komt til den tredje instrumentalen på eitt og eit halvt minutt, med brutale overgongar mellom dei, er eg på langt veg forelska i låta. Det er rein galskap, akkurat som når han avslutningsvis konkludera med «my trappin’ ain’t dead, ‘cause dali ain’t dead». Heile albumet, Dali Aint Dead, som låta er henta ut av er kjempeunderhaldande, og eg anbefalar djupt å høyre på det. 

– August Øyehaug Sellevold

Artikkelen fortsetter under videoen!

Geese – «Cobra»

Geese beviser igjen og igjen at de er et av USAs kuleste og mest fremtredende band. «Cobra» er andre låt på det nye albumet Getting Killed, som er mulig det beste rockealbumet dette tiåret. Låten er så nusselig og enkel at man ikke kan unngå å trekke på smilebåndene. Cameron Winters synger og skriver så vakkert at jeg genuint lurer på om han faktisk er en engel. Man hører godt at bandet elsker det de gjør. De er utrolig kreative, og den kreativiteten blomstrer gledelig i hver eneste låt.  

– Daniel Bringedal

 

Pizza Hotline – «V-Rally»

Savner du den tiden hvor du løp hjem fra barneskolen for å spille Playstation 2 og spise ostesmørbrød? Du har kanskje noen vage minner av hvordan musikken i de spillene du spilte hørtes ut, eller hvertfall om hvordan den fikk deg til å føle? Da bør du sjekke ut Pizza Hotline. Den londonbaserte DJ’en og produsenten lager ambient jungle/liquid D&B med vaporwave og videospillinspirerte lydlandskaper i bakgrunnen. Det hele gir deg en noe overdreven og påtvunget, men likevel koselig, nostalgi for de bekymringsfrie årene.

—Johan Kalvsjøhagen

 

Radio Revolt Direkte

Direkte

Radio Revolt Direkte