Grove congas-soloer, dadaistisk pønk og mikrotonal folkepsykedelika finner du i vårens siste listeoppdatering – Uke 19
Semesterets, og skoleårets, siste listesak er på plass, og vi trekker oss forsiktig inn i eksamensbula. Vårt siste bidrag denne gangen består blant annet av Funk For Forest med dansbare grooves; Gunerius & Verdensveven med eksamensvennlig mikrotonal folkepsykedelia; og pusekatter mjau mjau sinna, som varmer opp til sin statsministerkampanje.Vi håper semesteret har bydd på god radio fylt med mangfoldig musikk – og vi gleder oss allerede til høsten. Vi høres!
Funk For Forest – «Elvedelta»
Funk For Forest skriver i bioen sin på Spotify at de lager musikk kun med ett mål: å få deg til å danse. Hvis du ikke har mistet alle hemninger og vrikket på dansefoten etter å ha hørt «Elvedelta», er det noe alvorlig galt med deg. Dette groover noe ekstremt! Congas-soloen er noe av det groveste jeg har hørt på lenge. Dette må man oppleve live. Så alle som vil danse til herlig bra musikk bør komme seg på Havet den 9. mai og høre Funk For Forest; det blir garantert episk.
– Emanuel Haug Grevstad
Gunerius & Verdensveven – «Blå disko a lá bärum»
Denne låta er vanskelig å definere, men det låter som noe mikrotonalt folkepsykadelika. Utrolig kul groove, veldig lett å digge til. Om du ønsker litt futt på lesesalen, passer denne utmerket.
– André Virani
Fig Tape, Botaii – «SHOUT SONG»
Denne låta er en perfekt vår-låt til alle dere som er som meg, og fort kan bli litt melankolske ettersom dagene blir lengre og alle vennene dine blir mer sprudlende. Den får meg til å visualisere å sitte rundt et bål en sein varm kveld, fortapt i sine egne tanker og funderinger om livet. Flotte vokaler og en beroligende gitar gjør at låta føles kjent, samtidig som det er noe nytt ved det hele.
– Andrea Fagermoen
Øyonn Groven Myhren og Marit Karlberg – «Amerikalåtten»
Hva skjer når to folkemusikk-sangere prøver å bli en hardingfele? Ja, du leste rett, fordi duoen Øyunn Groven Myhren og Marit Karlberg har nemlig sluppet albumet Tostemt lilting tunes and dance songs, som følge av deres prosjekt Å synge hardingfeleslåttar. Duoen sier de deler en fascinasjon for hardingfelespill og hvordan det kan virke tostemt på en unik måte. Har du ikke tenkt over det før? Da merker du det nok ekstra godt i låta «Amerikalåtten», der du hører stemmene bevege seg både sammen og hver for seg på den karakteristiske hardingfele-måten.
– Sara Visel
Yndling – «Even if it's a Lie (I Don't Mind)»
Albumaktuelle Yndling kommer med nydelige vokaler i denne nye låta. Bra produsert og en låt man ønsker å høre mange ganger. Yndling har masse potensial og begynner allerede å vokse både nasjonalt og internasjonalt.
– Helene Hasselknippe
pusekatter mjau mjau sinna – «Oslo er kjipt» (feat. Erling Ble Ikke Rapper)
Det er flere av låtene fra pusekatter mjau mjau sinna sin nye EP som gir ganske så nøyaktige samfunnsobservasjoner. Og i låta «Oslo er kjipt» er det mye som er veldig gjenkjennelig. De nevner Café Sara, kollektiver og stiller det store spørsmålet: «Oslo vil du ha meg?». Her virker de litt som Ukjent Hest sin mer politiske og mindre elektroniske søster. Låten er på sitt beste rundt midt i når takten endres, noe som bringer låten til nye høyder. Verden, pass deg for pusekatter mjau mjau sinna.
– Filippa Falster
ARY – «Bleeding Hearts»
Stjerna, artisten og, ikke minst, produsenten ARY har sluppet en ny singel denne uka, og jeg danser allerede. I tillegg til å være herlig dansbar elektronisk pop, har låta også et melankolsk og ikke minst vakkert preg. Låta bygger seg stadig opp mot et toppunkt som på en måte aldri kommer, noe jeg synes er en fin kvalitet. Dette gjør for min del at låta har en fortryllende driv, og dette hjelper også de repeterte arpeggioene i synthen med. Låta er imponerende produsert med et fint lydlandskap, noe som i hvert fall gir meg assosiasjoner til et mørke, i tråd med mye annen musikk ARY står bak.
– Ingeborg de Vibe Bunæs
Smerz – «Feisty»
Jenteduoen fra Oslo kjent som Smerz har vært svært aktive de siste ukene med å publisere singler fra deres kommende album Big city life. «Feisty» er en sexy låt som følger duoens klassiske litt mystiske lydbilde. Den tar oss gjennom en gjennomsnittlig kveld på byen der alle er en potensiell venn, fiende eller elsker. Smerz er spennende å følge med på fordi de er så allsidige og ganske relaterbare i måten de fremstiller helt hverdagslige situasjoner på. Musikken deres er jordnær og ekte, og jeg ser for meg at de har det veldig gøy i studio. Jeg sverger på at du kan se meg i «big big shoes and a shirt that says feisty» denne sommeren.
– Sofie Hein Nøkelgaard
Pushwagnergruppen – «Überdada»
Det selverklærte dadapønkbandet fra Oslo er tilbake med en ny låt: «Überdada». Dadaisme er en kunstretning preget av blant annet absurditet, som du virkelig merker hvis du prøver å høre på låtens tekst – de synger rene galimatias. Det virker nesten som om bandet hørte på «Kloning» av Kjøtt, og ville spille videre på å bare ramse opp ord som nesten rimer. Gimmicky? Kanskje. Funker det? Som faen. Pushwagnergruppen kommer med enda en ny låt allerede 9. mai, og lover da et samarbeid med selveste Edvard Valberg. Som om ikke det er nok, slipper de et helt album 15. mai, samme dag som de spiller konsert på vår kjære Fru Lundgreen. Her er det altså masse å glede seg til i eksamensperiodens absurditet og mørke!
– Mia Mortensen
KingSkurkOne, chingo – «Fornøyelser og hånelser»
25. april slapp KingSkurkOne albumet Fornøyelser og hånelser, produsert av musikkduoen chingo. Albumet, som er gitt ut av det anerkjente labelet Mutual Intentions, kom som en deilig overraskelse på en ellers så grå fredags morgen. Første sporet på plata går under samme navn som albumet, og er en soft introduksjon til det artisten selv kaller «det beste norske klubbalbumet jeg vet om». Låta er sterkt preget av garage og techno, og går utenfor KingSkurkOnes typiske artistprofil, men det funker helt vilt bra. Låta har et lekent og improvisatorisk preg over seg; den gir en pangstart på et album som fortjener å bli blæsta på ethvert vors.
– Sofie Hein Nøklegaard
Cardrivers – «Way We Align»
Det er på tide at dette landet her tar tak i noisepoppen! Derfor er det så deilig å høre debut EP-en til Cardrivers Roadtrip EP. Velskrevne og godt produserte indiepopslagere godt krydra med fuzz og feedback! Spesielt godt liker jeg hvordan låta «Way We Align» smyger seg gjennom noisepop, drømmepop og garasjerock, samtidig som den holder godt tak i deg hele veien.
– Johan Kalvsjøhagen
Fälaren – «Eord»
Er du som meg og syns at folkemusikken henger seg for mye opp i fortida? «Mellodia er fine døm, men kvitt dæ med døm eldgamle felene og slekk, her har du en telecaster og no vreng-pedaler, go ham!» Dette kan det tenkes at jeg har sagt i en eller annen fordrukken sammenheng, og jeg antar at Fälaren lyttet! Sånn høres det i hvert fall ut på låta «Eord», hvor folkemusikkens vakre preg skinner godt gjennom lagene av både rock og roll.
– Johan Kalvsjøhagen
Real Ones – «Desilusionado»
Dette er altså en utrolig fin låt fra Real Ones, lansert perfekt i tide til at sommeren kommer og banker på døra. Den har et deilig gitar- og harpelandskap, som gjør at jeg, i hvert fall, vil legge ut på en lang biltur i sydligere strøk. Det er vanskelig å plassere Real Ones i én sjanger, ettersom de har samarbeidet med veldig mange forskjellige norske artister, men «Desilusionado» slår meg som en relativt lystig låt som tar oss alle inn i sommeren med nostalgi og leirbål.
– Ingeborg de Vibe Bunæs
Nonne – «I et anna liv»
Duoen fra Tromsø som slapp det nydelig dronete albumet Omf! for omkring to år siden, er nå tilbake for fullt! Med singelen «I et anna liv» leverer de en melankolsk, men catchy låt om alt som kunne vært. På coveret er det tegnet bølger, noe som passer godt til lydbildet. Jeg kan enkelt se for meg å høre på de repeterende rytmene mens jeg stirrer utover havet og drømmer meg bort. Bandet har også annonsert at de slipper album 3. oktober, så her er det bare å vente i spenning og håpe på at de gir ut flere singler langs veien.
– Mia Mortensen
Enji – «Eejiinhee Hairaar»
Den mongolske, men München-baserte jazz-vokalisten Enji har akkurat sluppet sitt fjerde album, Sonor. Albumet forsøker å fange følelsen av å eksistere mellom to kulturer, og kan kun beskrives som en reise. Lydbildet føles dypt nostalgisk, og det gjør ingenting at man ikke forstår hva hun synger. Det nydelige gitar- og pianospillet og hennes drømmende vokal sier mer enn nok. Jeg vil dra frem låta «Eejiinhee Hairaar» som et av skivas mange høydepunkter. Tittelen kan oversettes røft til «Med min mors kjærlighet» og er egentlig en tradisjonell mongolsk låt, men som passer sømløst inn i låtrekka. Dette er et album som bør nytes i sin helhet, og nettopp dét syns jeg du burde gjøre sporenstreks.
– Mia Mortensen
