Gustafsson og den farlige jazzen

Foto: Håvard Aufles og Håkon Kvam

Hjemme ved kjøkkenbordet setter jeg på Cuts of Guilt, Cuts Deeper og girer meg opp til intervju med en av skandinavias mest innflytelsesrike jazzsaksofonister; Mats Gustafsson. Cuts of Guilt, Cuts Deeper er ei plate jeg lenge har beundret, et samarbeid fra 2015 med Merzbow/Gustafsson/Pándi/Moore – intenst, svettende og hardfølende. Jeg blir utmattet og klar for intervju. Jeg spretter ei tykk kvise bak øret, og rusler mot Kunsthall Trondheim.

NyMusikk Trondheim og deres partiturutstilling, samt bestillingsverk med Mats Gustafsson
NyMusikk Trondheim er arrangør for utstillingen. Kombinert med partiturene til Gustafsson er det også utstilt jazz-plater, hvor det i samme rom skal foregå en rekke konserter skrevet av hovedpersonen. Selve monteringen av utstillingen er godt i gang idet vi i PåTirsdag-redaksjonen braser inn døra. Vi får med en gang et lite innblikk i hva partiturene dreier seg om. Partiturene viser streker, bølger, buer – musikkens bevegelser og musikkens retningslinjer. Man kan fort stille seg spørsmål rundt noteskriftens funksjon for ettertiden og hvordan tiden kan prege et mindre konkret nedskrevet musikkstykke.

For anledningen har Mats Gustafsson skrevet et bestillingsverk: «HIDROS o.T. WP». Dette verket spilles onsdag 28. august. Det blir også mulighet for å få høre tidligere bestillingsverk, som for eksempel bestillingsverket til Moldejazz fra 2015: «PETTER – To Petter Northug». «Hidros» forklarer Gustafsson kommer fra en utstilling han så med Jan Olsen som viste bilder malt inne i en badstue, hvor så bildene ble dekt av svette. Noen av bildene kalte Olsen «Hidros», som kommer fra latin og betyr «å svette». Gustafsson forklarer videre at han selv svetter mye under spilling, og at svetten kjøler ned noe som er varmt og overopphetet. Dette fusjonerer han i verk skrevet for større ensembler. Svette gav altså Gustafsson tanker rundt musikkens fysiske utstråling. Den kroppslige kontakten i bildene hos OIsen, blir et samspill til Gustafsson sine penselstrøk i musikken. En «Hidros».

Den farlige jazzen
Moldejazz 2015 sin åpningstale av Torbjørn Røe Isakssen konkluderte med at vi trenger «den farlige jazzen», den jazzen som skaper vibrasjoner i samfunnet. Etter talen holdte Daniel Herskedal og Mats Gustafsson en liten konsert. I kontekst av dette spør jeg Gustafsson om han er en del av «den farlige jazzen». Her forklarer han at musikken er til for å utfordre en verden i ubalanse. En verden hvor vi stadig mister trangen til å tenke. Vi skal tro på internett, men våre egne tankemønster blir ikke utfordret.

-- Den her musikken er bare farlig om man vil den skal være det. Alt jeg gjør skal stilles åpent til spørsmål, musikken skal ikke være medvinds, den skal få folk til å stoppe opp og tenke seg om. Kanskje kan jeg få folk til å tenke på en annen måte.

 

Allerede fra torsdag 22.08 kl 18:30 har du mulighet til å la deg bli utfordret av Mats Gustafsson på Kunsthall Trondheim. Programmet finner du her.

5 Mats Gustafsson albumanbefalinger:
Frogging – Mats Gustafsson, Barry Guy
Vi Ar Alla Guds Slavar – Mats Gustafsson, Thurston Moore
Cuts of Guilt, Cuts Deeper – Merzbow, Mats Gustafsson, Balázs Pándi, Thurston Moore
Stones – Mats Gustafsson, Colin Stetson
Live at the South Bank – Mats Gustafsson, Steve Reid, Kieran Hebden

Mer Mats Gustafsson, og besøk av Bjørn Marius Hegge kan du høre i den nyeste sendingen til
PåTirsdag her.

Tekst: Håkon Kvam