Hengi deg til absurditeten på Trøndelag Teater

Victor Frankenstein skapte et monster. Hildur Kristinsdottir har skapt alt annet enn et monster i forestillingen Frk. Frankenstein ved Trøndelag Teater.

Vi nærmer oss slutten av storstipendet og du har ikke råd til ukemenyene til Fattig Student en gang. Da kan det være deilig å unne seg en opplevelse der man behandles som en del av overklassen. Studioscenens «pandemi-edition», som er hvor stykket Frk. Frankenstein tar plass, tar nemlig bare et publikum på ti personer. Alle i publikum får hver sin classy godstol akkompagnert med et lite kaffebord.

Vi kjenner at det er her vi hører hjemme som de dronningene vi er, og at det eneste som mangler er et lite glass dom perignon. Opplevelsen koster litt mer enn en hundrelapp med teaterets ungdomskort.  

Om du ikke kjenner originalhistorien i detalj kan du i hvert fall de grove trekkene: Mary Shelleys roman omhandler den stormannsgale vitenskapsmannen Victor Frankenstein og hans ønske om å skape liv. Dette klarer han, men hans egne skapning fyller han med avsky og vesenet dømmes til et ensomt liv etter å ha blitt avvist av sin skaper.

Forholdet mellom skaper og verk utforskes på mesterlig vis i Frk. Frankenstein, der Mary Shelley selv blir utfordret på sitt eget ansvar over verket hun har skapt.

I en tid der alt medie rettet til studenter som målgruppe kan føles ekstremt lett fordøyelig og lite vågalt, er det forfriskende at Trøndelag Teater tør å utfordre seeren. Gjennom forestillingen tas flere problemstillinger rundt ansvar, kropp og kvinners samfunnsstilling opp. Kanskje mer aktuelt enn noen gang er problemstillingen om tukling med menneskets biologi og de etiske spørsmålene dette vekker. For ikke å snakke om selvbevisste monstre i det vi entrer AI-æraen. Forestillingen, som teateret selv sier er «rettet mot unge voksne», røsker deg ut av din dagligdagse tilværelse og tar deg med på en absurd reise gjennom tid og rom (les: en gigantisk sandkasse).

Det er ikke tvil om at hverdagen i DISSE TIDER bjuder på lite eventyr og få festligheter. Kostymene i Frk. Frankenstein er en fest i seg selv, og vi får se catsuits med leopardprint og kjoler med påsydd vulva. Vesenet som skapes av av den gale vitenskapsmannen Victor Frankenstein er ikledd et par med enorme hender, og har ellers nesten et identisk uttrykk som the Joker.

Scenen er i seg selv en skattekiste. Den består av trepanel om er bygget som et berg med opphøyninger som gjør scenen dynamisk. Vi blir overrasket gang på gang når en ny luke åpnes eller en skatt dras opp av sanden som berget er plassert på. Scenograf Katja Ebbel har en maksimalistisk stil, og i løpet av stykket blir scenen fylt med flere og flere absurditeter. To grønne oppblåsbare hender, et svevende villsvin og hundre meter med glittergelander er noen av rekvisittene vi bet oss spesielt merke i. 

Emma Caroline Deichman stikker seg ut i forestillingen, og bidrar med fysisk komedie og perfekt timing. I stykket blir forfatter Shelly kritisert for å ha skapt en kvinnelig karakter uten dybde og personlighet, men selv med dette utgangspunktet fascineres vi av Deichmans opptreden. Ensemblet har et godt samspill, noe som spesielt kommer frem i de musikalske numrene.

Komponist og lyddesigner Kristoffer Lo, kjent for mange fra Highasakite, legger stemningen med dyster musikk og morsomme lydeffekter. Det topper seg med lyden av en morkake som rives ut fra Shelleys livmor. Formatet som tar for seg både historien om Frankenstein, men også forfatterens rolle som skaper, tillater skuespillerne å leke på scenen. 

En høyaktuell klassiker får en ny og til tider latterlig drakt, og kan anbefales som en virkelighetsflukt til kun 125 kr. 

Hør mer om Trondheims Kulturliv på Nesten Helg, hver fredag kl 16-18.