Hennings Kosmoramaguide
Foto: Fidalgo Filmdistribusjon
Kosmorama i år er min første opplevelse med filmfestivaler, og selv om jeg enda ikke har sett alle filmene jeg hadde satt på lista mi, må jeg si jeg elsker Kosmorama. Filmene jeg har sett sålangt er heller ikke de beste, men jeg vet Kosmorama har mange gode filmer jeg enda har til overs å se. Filmofil har fulgt Kosmorama, og her kan du lese kort om noen av filmene jeg har fått med meg sålangt.
Kjempen
Kjempen er en film om den kortvokste, autistiske, og misdannede svensken Rikard og hans lidenskap for sporten pétanque. Jeg blir ikke lett rørt av film, men denne filmen gjorde virkelig et inntrykk på meg. Jeg er imponert over hvor mye følelser Christian Andrén får fram i en karakter som sjeldent snakker mer enn et halvt ord av gangen og har halve ansiktet dekt av en utvekst. Dette er en film du absolutt burde se. Den er virkelig rørende, og det er sterke ord når det kommer fra meg. Stikk innom Kosmorama søndag klokken 10:00, eller se den når den kommer på kinolerreter ellers i landet.
Sadako vs Kayako
Sadako og Kayako er kanskje bedre kjent som de to beryktede hvitkledde «jentene» fra skrekkfilmene The Ring og The Grudge. Denne filmen handler altså om at disse to monstrene møtes og kjemper om å drepe ofrene som er rammet av deres respektive forbannelser. Filmen er akkurat like latterlig som den høres ut som. Jeg tror ikke denne filmen underholdt meg av den grunnen den egentlig skulle, men jeg lo godt i mange av scenene. Det er ikke så mye mer å si om denne filmen, men hvis dette høres ut som din greie, noe det til min overraskelse var for meg, er det bare å løpe til Kosmorama fredag klokken 14:20. Jeg lo, og det gjør sikkert du òg hvis du går inn med rett innstilling.
My Father Die
My Father Die er en film om døvstumme Asher som er ute etter å drepe sin far, for å hevne sin døde bror Chester. Filmen fungerer greit, særlig i måten den behandler den døvstumme hovedkarakteren, men den har et par scener hvor mange i publikum rett og slett lo, scener som slett ikke føltes som det var meningen man skulle le av. I tillegg til dette er det lett å irritere seg over valgene til noen av karakterene, som for eksempel å gang på gang ikke sjekke om fienden din er død før du snur ryggen til han. Utenom disse litt skurrete scenene er det en ganske grei film med gode actionscener og en del karakterer jeg likte godt, foruten de som til tider var litt latterlige (kremt, kremt, faren til Asher). Filmen går på Kosmorama lørdag klokken 22:00.
Marie Curie, the Courage of Knowledge
Marie Curie, the Courage of Knowledge er en biopic om livet til den nobelprisvinnende kjemikeren Marie Curie. Jeg er kanskje litt streng, men fortellingen var litt manglende til tider og ofte ganske kjedelig. Filmen prøvde å fortelle historien hennes på to fronter, hennes kjærlighetsliv og hennes arbeidsliv. Jeg tror problemet med filmen var at den prøvde å ta for seg litt mer enn det den hadde tid til å fortelle tilfredsstillende. Jeg følte at deler av historien ikke ble forklart godt nok, og jeg satt noen ganger som et spørsmålstegn, som i en scene hvor hennes elsker har en mexican standoff med en journalist som tydeligvis prøver å sverte Maries kredibilitet. Jeg skjønte ikke hvorfor de hadde en mexican standoff, og jeg skjønte ikke motivasjonen til journalisten. Men for all del, filmen gir innsikt i strevet til kvinner i det akademiske miljøet rundt starten av 1900-tallet, og skuespilleren som spiller Marie Curie gjør en god jobb. Filmen går lørdag klokken 17:30, og søndag klokken 10:00.
