Hjemmekoselig atmosfære hos Isah
Anmeldelse av Isah i Storsalen 28/10:
På bare noen få år har Isah blitt et velkjent navn innenfor norsk rap & RNB. I 2019 tok karrieren hans for alvor fart. For å nevne noe utga han EP-ene «Sukkerspinn & hodepine», hitsingelen «HALLO», og han gjestet ingen ringere enn Karpes SAS PLUS/SAS PUSSY. Med dette i ryggsekken hadde han utvilsomt et rykte å leve opp til denne kvelden i Storsalen, og jeg var nok ikke den eneste som var litt spent på hvordan det skulle gå.
Vi er tross alt inne i den siste uken av UKA, og til å begynne med synes jeg publikum bar litt preg av det. Ikke alle våget seg inn i piten, og der jeg selv sto og våket trygt over folkemassene, var jeg usikker på om det hadde dannet seg en ny konsertkultur i løpet av ukene som hadde gått. Det hadde det ikke. Idet Isah inntok scenen føk samtlige hender (samt noen føtter, glass med øl, jakker og folk) opp i været, og piten fylte seg opp i rekordfart. I kjent stil var ikke artikuleringen til Isah helt klokkeklar, men stemmen hans var utvilsomt det, og publikum sang med av full hals uansett.
Dette skyldes nok også at Isah var eksepsjonelt god til å opprette kontakt og nærhet til sitt publikum. Han satte av tid mellom sangene til å henvende seg til oss, og han var ikke sky for å flørte med tilskuerne på første rad. Jeg tror det var mange som gikk hjem fra konserten med en følelse av at «HAN LA MERKE TIL MEG!», og det er jo alltid et pluss. Man følte seg rett og slett skikkelig velkommen på konsert med Isah. Jeg vil strekke meg til å si at det var hjemmekoselig.
Etter det hadde gått en times tid begynte jeg imidlertid å uroe meg litt for at han skulle ta en Gabrielle, og droppe sine mest kjente låter. Det finnes jo grenser for hjemmekoseligheten også. Bekymringen forvitret heldigvis så fort strobelysene begynte å blinke. Publikum fyltes på ny med energi for det som ventet seg, og fjorårets superhit «Blitz» kom på. Det var i dette øyeblikket jeg kjente at jeg faktisk hadde klart en uke til med UKA – og det er en stor prestasjon. Like etter fulgte megahiten «HALLO», og publikum ga på et ekstra gir. Isah storkoste seg på scenen, og den gode energien bredte om seg til alle (metaforiske) hjørner av Storsalen.
Det eneste som trakk litt ned på den fullkomne konsertopplevelsen, var at scenen tidvis opplevdes litt tom. Scenen er stor å fylle, og selv om Isah evnet å skape mye hype alene, ble han litt ensom der han sto. Jeg var nok ikke den eneste som krysset fingrene litt ekstra for at Dutty Dior skulle spasere inn, men det gjorde han ikke. Det kan selvfølgelig ikke Isah lastes for, men litt mer action på scenen i en eller annen from hadde satt prikken over i-en.
Strobelys var det i hvert fall i gode doser, og lysshowet var generelt upåklagelig. Av og til er det faktisk ikke mer som skal til. Jeg er enig med Isah: Strobelys fyller mine behov.
Terningkast: 5
Vil du bli bedre kjent med Isah? Hør bonusmaterialet da UKEsenderen møtte han for en prat før konsert.
Konserten er anmeldt av Marie Hov Aanæs.