Hvalper om morran, kjøtere til kvelds

Foto: Linea Bancel Jeg hadde gjort klar nesten en side med notater, og skulle gjerne ha gjort mer research rundt bandets historie, men da vi møtte Kristopher Schau og Mads Martinsen fra The Dogs tidlig lørdag morgen ble det fort klart at jeg kunne legge notatene tilbake i ryggsekken. Såpass joviale og mediavandte gjester er sjelden kost på Studentradion, selv i Trønderhovedstaden.
Gutta hadde valgt ut et knippe låter som de mer enn gjerne ville snakke rundt, og praten gikk av seg selv om løst og fast. Om musikk, om bandlivet og om gamle dager. Både Mads og Kristopher har levd lange liv med plenty prosjekter, og har mye å dele. Etter å ha spilt sammen i 16 år er det også lett å se og høre at de to kjenner hverandre godt og setter pris på hverandre på en måte man bare kan lære gjennom et felles turnéliv.

The Dogs hadde hatt en langt fra smertefri tur til Trondheim.

– Det er jo derfor vi er her så tidlig nå, forklarte Kris. – Fordi vi har hatt litt motortrøbbel.
– Veldig motortrøbbel, skytes det inn fra Mads på sidelinja.

Natta i forveien var bandet på vei til en spillejobb på Rød Snø-festivalen i Mo-i-Rana.

– Og vi blir da vekket hardt og brutalt, etter å ha sovet i 40 minutter, klokka fire et eller annet sted på fjellet av noen som sier: «Bussen har brutt sammen! Vi må ta en maxitaxi til Trondheim!». Etter en drosjetur på 7 000 kr, morgentoget til Mo-i-Rana og så nattoget tilbake til Trondheim var det et under at Mads og Kristopher var våkne. At de dessuten tok seg bryet med å stille på radiosending klokka ni på morgenen er langt utenfor min fatteevne. Det så i det minste ut som om det var godt å komme på plass. Jeg håper virkelig at de fikk slappa godt av etterpå. Én ting er likevel sikkert – hendelsen gikk ikke på noen måte på bekostning av lørdagskveldens opptredenen.

 

Saken fortsetter under bildet.

 

Foto: Linea Bancel
Klubben var fylt til randen allerede lenge før konsertstart, og forventninga lå tjukt i lufta. Gutta marsjerte rolig inn en etter en med en slags stoisk verdighet, som et svar på spenninga som hadde bygget seg opp. Den sobre entreen ble brått brutt av ved at Kristopher grep etter et ølglass fra publikum og knuste den skjøre plasten mot skallen. Med det satte han i gang en forrykende affære av en konsert.

Den Kristopher vi møtte på konsert var en ganske annen enn den tilbakelente Morgenradio-Kris. Å gå inn i et eget modus når man spiller konsert er ikke akkurat uvanlig, men kontrastene her føltes nesten uvirkelige. Kris’ særegne stemmebruk var godt akkompagnert av en enormt innstendig mimikk og gestikulasjon. Han klarte tilsynelatende, av rein spilleglede, ikke å la være med å finne stadig nye måter å bruke omgivelsene på. Sprinkleranlegg ble klatrestativ, mikrofonstativet lot seg støtte best i taket og en lytter på første rad, Filip, ble beordret til å huse hele Klubben på nachspiel. Praten satt løst med publikum – om enn noe mindre utfyllende enn på morgenens sending, men med langt mer energi – og konsertopptredenen trekkes helt naturlig ut blandt dem. Denne personlige kontakten med lytterskaren er noe av det som gjør Klubben og The Dogs perfekte for hverandre.
I radiostudio hadde Kris skrytt entusiastisk av bandet Riverboat Gamblers’ vanvittige sceneshow, men jeg kan ikke se for meg at han selv er noe verre. Konsertlokalet bød på et hav av muligheter og tillot en anstendig mengde publikum, samtidig som volumet – både det lydmessige volumet, men også den reine kjøttmengden – fullstendig mettet rommet på en måte romslige Storsalen eller lille Knaus bare kan drømme om.

 

Saken fortsetter under bildet.

 

Foto: Linea Bancel
Fra og med første anslag – fra og med ølet mot skallen – var transformasjonen komplett. Blodet bruste i alle tilstedeværende og stemninga var ikke til å rikke før sistemann hadde gått ned fra scena, hilst villig på alle villige og sneket seg ut av lokalet. Dynamikk er nemlig ikke noe man kan forvente på en konsert med The Dogs. Låtmaterialet er mer enn variert nok, og spenner fra den skitneste punk til den sløyeste ballade, men opplevelsen er en eneste jevn topp. Stemninga er høy fra første stund og bare blir der. The Dogs har aldri vært snill musikk, men låter flere ganger så skittent og røft live som på plate. At Kristopher er en kjent figur utenfor musikkscenen glemmes nesten helt, men det er tydelig at mannen med de mange prosjektene nyter godt av både karisma og pondus som er bygget opp gjennom en årrekke. Ikke minst har han et enormt repertoar med gode historier fra nye og gamle dager, som han med glede deler både på konsert og på radio.

 

 

 

Radiosendinga med The Dogs kan du høre i Blyforgiftnings sending fra 14.03.17.

 

Spilleliste med låtene gutta hadde med seg finner du her.

 

Blyforgiftning er Radio Revolts program for metall, hardrock og all annen musikk som sparker.
Du hører det hver tirsdag klokka 18.00.