Hvor har det blitt av dopoesien?
Denne teksten skulle egentlig gi et innblikk i Dragvolls flerfoldige dopoesi. Da jeg skulle samle inn materiale, innså jeg til min store forferdelse, at dopoesien har forsvunnet fra Dragvolls dovegger. Hva gjør det med oss som samfunn når litteraturen vi omgås med i hverdagen blir borte?
– Skrevet av Julie Bang, Bokbaren
Forferdet: slik ser det ut på toalettene på Dragvoll i skrivende stund. Foto: Julie Bang
Lenge har jeg frydet meg over dopoesien. Det er noe med kontrasten mellom det hellige (litteratur) og det profane (dass) som er så ufattelig vakker. I en ellers travel hverdag gir dopoesien et pusterom – et øyeblikk for refleksjon. Dopoesien er for alle. Den er enkel å forstå, helt gratis, og er en stemme direkte fra folket! Å fjerne dopoesien fremstår derfor som et steg mot et kaldere og mindre demokratisk campus. Vi må spørre oss selv om det virkelig er slik vi vil ha det på universitetet som pryder seg med slagordet «kunnskap for en bedre verden».
Siden sivilisasjonens begynnelse har mennesker etterlatt seg spor i form av tekst og tegninger. Helleristninger har gitt oss informasjon om tidligere sivilisasjoner langt tilbake i tid – informasjon vi ikke hadde hatt om huleboerne ikke risset inn tegninger av kule båter og rare dyr. Men hva står igjen som vår tids helleristninger når vi ikke lenger har dopoesien?
Gamle spor: Her kan man såvidt skimte et dikt fra en svunnen tid. Foto: Julie Bang
Selv om Dragvolls dovegger fremstår dølle kan man i noen båser se spor etter poesien som prydet veggene en gang i tiden. Jeg får også et glimt av håp for fremtiden, for det kan se ut til at det allerede har kommet ny poesi på veggene. Selv om litteraturen gang på gang blir forsøkt kneblet og sensurert, vil den alltid reise seg på ny. Kunsten vil alltid seire, husk det!
Et glimt av håp: Nykommen dopoesi med referanse til “mean girls” av poeten Charli XCX. Foto: Julie Bang
Bemerkning: På bakgrunn av biologiske begrensninger har jeg kun tatt utgangspunkt i jentedoene. Dersom det viser seg at guttedoen har flust av dopoesi, tar jeg selvkritikk på dette. Det er i så fall et likestillingsproblem og trengs å diskuteres ytterligere.
–Julie, Bokbaren
