Høyoktanstemning når Stig Brenner og Ylva inntar frimurerlogens selskapslokaler

Foto: Eirik Knutsen

Tekst: Morten Tobias Rinde Sunde
 

En kul og unik konsertopplevelse til tross for høy karaokefaktor.

Siden han debuterte med EP-en Til mine venner i februar 2015 under artistnavnet “Unge Ferrari”, har Stig Joar Haugen vært et av de større navnene i norsk populærmusikk. Den unge ferrarien har riktignok blitt veteran og byttet dekknavn til Stig Brenner, men det har ikke på noen som helst måte bremset hans artistiske drive. Da vi i Nesten Helg ble invitert på en eksklusiv intimkonsert for kun noen få hundre inviterte, måtte vi selvsagt takke ja. 

 

Arrangementet var en del av konseptet Coke Studio Secret Sessions. Et konsept som går ut på at kjente store norske artister og unge talenter spiller konserter på små unike steder for å gi publikum en opplevelse utenom det vanlige. Beliggenheten og tidspunktet for konserten ble holdt hemmelig helt frem til rett før showstart, men publikum fikk løpende informasjon ettersom arrangementet nærmet seg. Det var begrenset hvem som fikk delta på arrangementet: kun vinnere av en konkurranse i appen til Coca-Cola og presse, samt influensere fikk komme. Dessverre for oss ble dette hemmeligholdet litt i det meste laget. Vi fikk vite tid og sted veldig sent og rakk dermed ikke Ylvas del av showet. Denne anmeldelsen vil derfor ikke diskutere Ylvas opptreden. 

 

Konserten ble holdt i Frimurerlogen i Trondhjem Selskapslokaler. Rommet var pyntet med røde bruskasser og neonskilt. Møtet mellom nyrenessanse og Coca-Cola-estetikk resulterte i et veldig quirky og artig uttrykk, som fungerte overraskende godt. Scenen var pyntet på en enkel men effektiv måte, med et abstrakt, men futuristisk/dystopisk bilde projisert på veggen bak Stig Brenner.

 

Konserten kunne by på en god blanding av låter og vi fikk høre både nyere Stig Brenner-låter, men også en god del gamle Unge Ferrari-slagere. Tempoet og energien ble variert på en måte som fungerte godt: høyoktanstemning og klampen i bånn med låter som “Lianer” og "BBB", men også lavere turtall der Stig åpner opp panseret og deler nevrotiske, vanskelige følelser som i låtene  "Balkong" og "Gutter snakker aldri sammen".

 

Den eneste kritikken jeg har å komme med, er at jeg savnet litt mer manuell girkasse. "Livefaktoren" var litt for lav for min smak. Jeg skulle gjerne sett at han hadde med seg et band, eller gjorde litt om på låtene sine - et eller annet som kunne gjøre liveopplevelsen mer levende. Slik som konserten var: en fyr som står alene på scenen med ferdiginnspilt audio og med autotune opp til anklene, som covrer sine egne låter i et forsøk på å få det til å høres så likt ut som det høres ut på plata som overhodet mulig, kunne det kunne minne mer om karaoke enn livemusikk. Når det er sagt virket det som om jeg var ganske alene med den oppfatningen. Publikum storkoste seg, danset og sang med og stemningen var meget giret.

 

Alt i alt var det en veldig kul og unik konsertopplevelse som jeg kommer til å huske i lang tid fremover.

 

Terningkast 5

 

Radio Revolt Direkte

Direkte

Radio Revolt Direkte