Ibsen i ny drakt på Trøndelag Teater

I Fruen fra havet på Trøndelag Teater blir man servert store mengder humor, uten at det overskygger verken dramatikken eller de samfunnsaktuelle temaene stykket omhandler. 

Tekst: Agnes Blom Nysæther og Alvar Øyasæter

Med dette litt mindre kjente Ibsen-stykket belyser regissør Fredrik Longva det de fleste studenter blir bedt om å diskutere i semesteroppgaver i løpet av sin studietid: finnes egentlig fri vilje? 

Problemstillingen drøftes særlig av karakterene Bolette Wangel, spilt av Madalena Sousa Helly-Hansen, og Ellida Wangel, spilt av Silje Lundblad. Gjennom stykket utforsker de på mesterlig vis henholdsvis hvordan kvinner ofte må inngå kompromisser for å nå sine mål og hvordan vi mennesker dras mot det ukjente.
 

Forestillingen hadde et overraskende oppbrudd i innledningen til andre akt hvor Hilde Wangel, spilt av Emma Caroline Deichmann, tilnærmet gjorde standup foran publikum. Denne pjolteren av en opptreden fungerte ikke bare som et friskt pust, men ga oss som tidvis sliter med å holde tritt på hvem som er hvem en etterlengtet oppsummering før avslutningen. Midt i blinken og ustyrtelig morsomt.
 

Mot stykkets klimaks opplever vi nærmest å bli dratt ut av handlingen ved inntoget av karakteren Den Fremmede, spilt av Jo Saberniak. Det er en karakter vi har hørt mye om i løpet av stykket, men som vi ikke følte vi ble noe klokere på eller bedre kjent med. Selv om det holdt seg tro til Ibsens original skulle vi gjerne sett en litt mer dynamisk karakter. 

Det moderne ved stykket kommer tydeligst fram i scenografien og kostymene, ved scenograf Olav Myrtvedt. Vi blir servert glorete redningsvester, klatreutstyr og flere spann med jord. Enkelte ganger ser vi også karakterer komme røykende på en vape. Disse lekne og subtile grepene aktualiserer stykket for dagens publikum, uten at det forstyrrer fortellingens framdrift.

Med hjelp av dyktige skuespillere, deriblant tre debutanter, har Fredrik Longva skapt en forestilling som tar deg gjennom hele følelsesspekteret. På samme måte som den skarpe humoren fremhever sårheten til karakterene, gjør den til tider svært alvorlige stemningen at innslagene av humor får skinne. Det er rett og slett vakker symbiose. 

Stykket spilles på Gamle Scene ved Trøndelag Teater. Dersom du ønsker å høre mer om stykket og hvordan det er å regissere teater kan du høre intervjuet vårt med regissøren Fredrik Longva nedenfor.