Fra Venezias blitzregn til Trondheim kino

Selv om Barn handler om veldig norske forhold, håper teamet bak at de har truffet noe universelt med den premiereaktuelle filmen.

TEKST: JARAND FREDHEIM

 

Dag Johan Haugerud, regissør og manusforfatter for filmen Barn, sitter sammen med produsent Yngve Sæther og de to mannlige hovedrollene Thorbjørn Harr og Jan Gunnar Røise på møterommet til Trondheim kino. Kvartetten skal snart presentere filmen for kinopublikum, slik de allerede har gjort både i Oslo og Venezia til tydelig begeistring fra både kritikere og publikum. Røise forteller at begeistringen vekker både glede og lettelse.

– I tillegg får man en smak av glamour. Venezia har jo rød løper og blitzregn og alle de tingene man drømmer om, sier han og smiler. 

Norsk særpreg, universelt tema

– I Italia fikk vi en respons som var mye mer preget av gjenkjenning enn jeg hadde forventet, kommenterer Haugerud. Det er jo en film om spesifikke norske forhold. 

– Man håper jo å finne noe som er universelt når man beskriver noe som er veldig spesifikt i tid og rom og geografi, fortsetter han.

Det norske særpreget er utvilsomt tydelig i filmen, som handler om den unge Lykke (spilt av Ella Øverbye) som alvorlig skader en av klassekameratene sine. Mens både skolens lærere og barnas foreldre forsøker å takle hendelsen hjelper det lite at den skadede guttens far (Thorbjørn Harr) er en profilert Frp-politiker, mens faren til Lykke (Hans Olav Brenner) er representant for Ap.

Barn er Haugeruds tredje film siden Som du ser meg i 2012. Både i Som du ser meg og Barn møter vi karakterer som må navigere vanskelige interaksjoner. Fokuset er ofte på karakterenes forsøk på å kommunisere og gjøre seg forstått, eller forstå hverandre. Dette er temaer Haugerud også kjenner seg selv igjen i.

– Alle karakterene blir presset på hvem de er og hvordan de blir oppfattet. Min karakter går gjennom en fase hvor han tester menneskene rundt seg på hva de har og hvor de står. Kommunikasjonen blir sentral, forteller Røise

– Vi møter folk som står veldig forskjellig i filmen. Det føltes som man måtte forsvare sine egne roller og vi hadde dette fantastiske manuset hvor det var hverdagslige samtaler som går i stå og som avslører hver enkelt karakters svakheter, som gjør dem så menneskelige, tilføyer Harr.

Det er også barn i Barn

I tillegg til de voksne rollene er unge Ella Øverbys skuespillerdebut som Lykke sentral både for filmens plott og tematikk.

– Det var uvant å jobbe med noen som er så ung. Hun har replikker som er veldig avanserte, og jeg tenkte det kunne bli vanskelig å gjøre det troverdig. Jeg måtte finne noen som kunne gjøre det og som jeg også kunne kommunisere med. 

Jan Gunnar Røise spiller Lykkes kontaktlærer Anders, og forteller at forberedelsen han og Ella gjorde sammen, i form av leker og regler, gjorde det lettere å takle de vonde og såre scenene sammen.

– Så stemningen på settet var god?

– Nei, sier Harr og ler. Han fortsetter: – Joda, det var god stemning på sett, men det var spesielt fordi i filmen har jeg og hun en konfrontasjon. Da gjorde vi det på samme måte som med voksne skuespillere en i såpass sterk scene, og hadde egentlig ikke møttes før vi gjorde den. Det ble veldig sterkt for meg personlig, men det blir jo fint på film og vi skværet opp i ettertid.

Basert på en selvopplevd ulykke

Selv om Dag Johan Haugerud nå gjør seg bemerket som regissør, kom han først på banen som forfatter. Han skriver sine egne manus, noe som betyr at han selv velger historiene han vil fortelle. Ideen til Barn baserte han blant annet på noe han selv opplevde.

– Det begynte vel med at jeg ville lage en film som skulle handle om barn. En film hvor du har et helhetlig tema hvor filmen handler om nettopp det tittelen sier. Men jeg måtte finne en historie som jeg kunne projisere dette gjennom, og da kom det til en episode som jeg selv opplevde da jeg gikk på barneskolen. Jeg opplevde en lignende ulykke som vi ser i filmen, også skrev jeg karakterene ut fra det. Filmen følger karakterene som et slags karakterstudie.

Til slutt runder vi av intervjuet med et par raske spørsmål:

– Hvis du fikk muligheten til å jobbe med hvem du ville, hva er drømmeprosjektet?

Haugerud: Jeg har egentlig ikke noe drømmeprosjekt. 

Harr: Jeg ville fått Dag Johan til å skrive manuset. Også ville jeg hatt Robert De Niro og meg i en film.

Røise: Jeg vil veldig gjerne være med i den filmen.

Harr: Det er viktig at vi tre er med, for da kommer De Niro til å føle seg litt underlegen oss.

 

– Har dere noen filmer å anbefale?

Haugerud: BlackKklansman til Spike Lee tenker jeg fortsatt på. Å få til den tettheten som den filmen har hadde vært gøy.

Røise: Dronningen.

Harr: Joker. Jeg så den i Venezia, og det var en stor opplevelse. Stemningen på slutten av filmen er litt opprørsk. Jeg satt i salen på slutten av filmen, og fikk virkelig følelsen av at «nå skjer det noe i verden».