Tekst av: Sofie Hein Nøklegaard

Foto: foto.samfundet.no

Introspektiv og omfavnende musikk

Samtlige medlemmer fra Radio Revolts musikkredaksjon sto samlet på Vuelie 7. mars for å høre Henrik Posners live-DJ-set. Stillheten brer seg over salen når de første tonene kommer ut fra høyttalerne. Kvinnedagen er endelig i gang. 

Settet besto utelukkende av Posners egne låter, som han spilte live. Sømløst sjonglerte han elektronikken på scenen mens vi fulgte årvakent med. Som lovet blir vi omringet av et omfavnende lydbilde. 

Vi blir på ingen måte dratt inn i melankoliens kjeller, heller tvert imot. Allerede fra første låt har det spredd seg en kjærlig magnetbølge gjennom publikum. Rundt meg står det klemmende kjærestepar og gode venner som danser sammen. I bevegelsens hete glemmer man at man står i kjelleren på Samfundet, og man transcenderer til rommet som Posner skaper. 

Foto: foto.samfundet.no

Etter at artistens album Thought This Might Be A Good Time ble kåret til et av de 25 beste albumene fra 2025 av Samfundets musikkredaksjon, visste vi hva vi gikk til før konserten. Men selv om skiven har blitt spilt sønderihjel siden utgivelsen, er det likevel noe helt annet å høre den live. Noen sjangre er ment for å bli spilt over et ordentlig anlegg der du virkelig kan ta innover deg musikken. 

På et punkt spør venninnen min om vi hørte at noen ropte de ulovlige tallene «67» under konserten. Med lett hjerte kan vi svare at, nei, det gjorde vi ikke. Ironisk nok maler dette et bilde på sinnstemningen som omgav oss. Musikken fikk oss til å forsvinne inn i oss selv, og den absurde virkeligheten rundt oss opphørte å eksistere.

Settet ble avsluttet med den krevende låten «East». Låten, som i seg selv er genial, løftet hele opplevelsen til nye høyder. Særlig når den spilles i kontrast med låten «South», som er låtens lettere lillebror. Det hele ender med et fullsatt orkester som geleider oss dypere inn i musikkens transe. Før vi visste ordet av det var konserten over, Posner trakk hetten over hodet, og vi sto igjen lamslått. 

Foto: foto.samfundet.no

Kontrastene mellom ambient og trøkk var  tilstede gjennom hele settet. En slik musikalsk balanse påvirker også publikum i stor grad. Noen øyeblikk står publikum med lukkede øyne og bare nyter de stille øyeblikkene før det kanskje kommer en vending. I det neste øyeblikket danses det på et eksperimentelt nivå, og Vuelie transformeres til et drømmeaktig landskap.

Det melankolske uttrykket i musikken til Posner satte ikke bolig i kroppen før dagen etter konserten. Det var et tomrom som stod igjen, som ingen kompis, Powerade eller kald dusj kunne fylle. Det som nettopp hadde vært så nært, var plutselig så langt borte. De påfølgende dagene sitter man med spørsmålet om det hele egentlig hadde skjedd, og om man skal få oppleve det samme igjen. 

EP-en «Scenery» er ute på alle strømmetjenester fredag 13. mars, men kjøp den gjerne på Bandcamp.