Itj no’ knussel på Trøndelag teater – et snodig, men varmt juleeventyr

Tekst: Malin Myrtveit Knudsen

Denne førjulstiden har Trøndelag teater duket til juleforestillingen Itj no’ knussel, regissert og skrevet av Tyra Tønnesen. Stykket er basert på den kjente novellen «Itte no’ knussel» av barnebokforfatter Barbara Ring og er en juleforestilling som passer like godt for store, mellomstore og små. Tirsdag 11. november, fikk vi i Nesten Helg gleden av å sjekke ut stykket. 

Foto: Vegard Eggen 

Når Ingrid Bergstrøm tasser inn på scenen, sitter jeg og resten av det teaterglade radioprogrammet mitt klar. I stykket spiller Bergstrøm både fortellerstemmen og nest-nest eldste i søskenflokken, Babben Hansen. Og det er som forteller hun leder oss inn i juleeventyret Itj no’ knussel gjennom en nokså traurig monolog. 

Vi får fort vite at Itj no’ knussel ikke er noen alminnelig julefortelling når Bergstrøm starter hele forestillingen med å si: «Advarsel! Advarsel!», og fortsetter med å fortelle oss i publikum om døden. For der er hun tydelig: Den kommer, uansett om man vil det eller ei. 

For oss i salen fungerer fortellerens komiske oppramsing av måter man døde på før som en deilig påminnelse om hvor godt vi har det. Som fortelleren sier er dette riktignok en advarsel om at det som skal skje på scenen i kveld ikke er julekosen vi er vant til. Babben Hansen og hennes seks søsken skal nemlig miste begge foreldrene sine før jul. Hverken til pest eller kolera, men av overdreven stolthet. 

Foto: Vegard Eggen 

I søskenflokken på syv, er det de yngste som tar mest plass. Babben og hennes to eldre søsken fremstår nærmest tamme i forhold. Sammen skaper søsknene en gripende og til tiders slitsom atmosfære som holder seg gjennom hele stykket. Itj no’ knussel er ikke bare en sørgelig julefortelling om elleville barn; det er en samfunnskommentar som tar for seg fattigdom, jantelov, stolthet og ensomhet. Lærer Hansen, faren i familien, er en stolt mann som er opptatt av at alle i familien skal bli hørt. Og det er lærerens møte med bygdens butikkeier, Marte Svennerud, som river opp i stykkets kjerne. 

Foto: Vegard Eggen 

I den lille bygden er Marte Svennerud den store «forretningsmannen», og det er til henne folk kommer når de ikke får endene til å møtes. Fordi hun er streng, men også utrolig raus. «Itj no’ knussel», sier hun, og krysser vekk lån og gjeld fra den store boken hennes. Innerst i den forfengelig kledde kjøpsfruen, er det tross alt gavmildhet og takknemlighet som er viktigst. Fordi «knussel», altså gjerrighet, skal ikke hun ha noe av. 

Underveis i stykket får barnefaren vite at sin egen kone har satt seg i gjeld til Svennerud. Han besøker landhandleren for å finne en løsning på situasjonen, og hun tilbyr å stryke lånet. For den stolte lærer Hansen er dette likevel umulig å svelge. Det siste han vil er å stå i det han kaller «takknemlighetsgjeld». Det vi i publikum ser er at Svennerud er ute etter én ting i retur, nemlig å bli likt og satt pris på. Gjennom kaos, sorg og latter drar familien Hansen og frøken Svennerud oss gjennom et snodig juleeventyr. 

Foto: Vegard Eggen

En ting er klart: Itj no’ knussel får deg til å tenke over hvem som egentlig har mest i julestrien – de velstående eller de som har noen å lene seg på. Stykket minner oss på å tenke over hva som er viktig å sette pris på, og at det er lov å ta imot hjelp når man trenger det. Uten å røpe slutten, kan jeg si at også denne julefortellingen byr på litt varme, og jeg anbefaler dere alle å ta turen innom Trønderlag teater før jul!