«Jeg hater skrekkfilmer» sa hun, og dro på Ramaskrik
Mitt navn er Jenny, og jeg er livredd skumle filmer. Skrekkfilmfestivalen Ramaskrik i Oppdal er derfor ikke stedet jeg hadde sett for meg å være i fire dager, men nå er det ferdig og jeg sitter med 14 nye filmer på IMDB-watchlisten min. 14!
I hele mitt 19 år lange liv har jeg kun sett to filmer jeg vil anse som skrekkfilmer. Begge tvunget på meg, og begge helt forferdelig skumle. Det var i hvert fall inntrykket 11 år gammel meg satt igjen med etter å ha sett deler av The Shining fordi pappa mente «den må du bare se». Så da Ramaskrik ble en realitet for Filmofil, kjente jeg på meg at det kom til å bli mye venting, og lite film. Noen dager før festivalstart lette jeg dermed gjennom programmet for å finne de mindre skumle filmene, og fant tre som virket greie. Ganske få, men det var i hvert fall noe.
Den filmen jeg kanskje gledet meg mest til, Anna and the Apocalypse, var en britisk zombie-musikal, som absolutt ikke skuffet. En zombie-musikal er akkurat like absurd og gøy som det høres ut. Videomannen var også en av de tre utvalgte, et svensk 80-talls inspirert kjærlighetsbrev til film, og særlig da VHS-spillere. Litt merkelig til tider, men absolutt verdt en titt med både morsomme, følsomme, spennende, og generelt underholdene scener. Den siste av de tre jeg hadde på planen var selveste spesialvisningen til Ramaskrik, nemlig Piranha 3D, vist i svømmebassenget på kulturhuset. Selv om den visstnok skulle være en ganske dårlig film, noe den også var, var det veldig gøy med en litt annerledes kinoopplevelse.
Skrekkfilm for nybegynnere
Vi kom relativt sent til festivalen på torsdagen, men ikke så seint at vi gikk glipp av Halloween (1978) eller Mon Mon Monsters, som gikk samtidig. Jeg hadde da valget mellom å se en av dem, eller sitte å vente. Jeg husker ikke helt hva som gjorde valget for meg, men jeg endte på Halloween. Jeg angret med en gang jeg satte meg ned i setet, og hatet livet litt, Filmen ble tilbragt med skuldrene høyt hevet, beina opp i setet, og hettegenseren rukket nesten opp til øynene for å unngå mest mulig skvetting. Men, filmen endte, og jeg overlevde. Jeg innså etterpå at jeg kunne roet litt ned, da det skumleste bare var noen skvettescener, men de hadde jeg jo forberedt meg så godt til at det ikke ble så skummelt. Ellers levde ikke filmen helt opp til dagens standard for film på flere nivåer, for eksempel skuespill, og den endte derfor opp med å være helt grei for min del. Så, hvis du heller ikke er så glad i skrekkfilmer, eller bare har lyst på en myk start inn i skrekkfilmenes verden, kan Halloween anbefales å starte med. Det er jo dessuten en klassiker.
Mitt første møte med festivalen var med andre ord helt OK, men jeg så ikke noe grunn til at jeg skulle se flere filmer enn de tre jeg hadde funnet på forhånd.
Fredag, og fornyet håp
Så kom fredagen, som startet med Fright Fest: Beneath the Dark Heart of Cinema, en dokumentar om en annen skrekkfilmfestival. Det var her jeg innså hvor mye variert de faktisk viste og som gikk under skrekkfilmkategorien, så jeg tok en litt nærmere titt på programmet med fornyet håp om å finne flere filmer å se. Jeg endte blant annet opp med å se One Cut of the Dead, som definitivt ble et av høydepunktene for meg under festivalen. Hele første halvdel av denne filmen er filmet uten kutt, altså one-take, av et zombie-angrep på et filmcrew. Noen spenningsmomenter er det selvsagt, men det er ikke skummel i det hele tatt, og en utrolig underholdene og bra film. På dette tidspunktet hadde jeg begynt å kose meg på festivalen, med filmer, masse hyggelige folk, og koselig lokale, for å nevne noe. Når sant skal sier, så jeg ikke en eneste film uten å ha vært innom sittestillingen min med skuldrene hevet, beina opp, og genseren trukket opp til øynene, men stort sett klarte jeg også å slappe av og til tider også nyte filmen.
Kort oppsummert var jeg skeptisk til hele festivalen i starten, men etter å ha sett film nesten non-stop uten mye venting, kan jeg si at Ramaskrik utrolig nok er et sted for de aller fleste. Jeg hadde aldri i livet dratt dit uten Filmofil, men jeg er veldig glad for at jeg ble dratt med til Oppdal i år. Jeg kan dessverre ikke si jeg er skrekkfilmfrelst enda, så kommer nok fortsatt til å holde meg litt unna de skumle, creepy filmene. Men, jeg er veldig positivt overrasket over hvor gøy en som meg kunne ha det her på Ramaskrik. Så takk for meg, og hasta la vista.
