Kolliderende univers
Omslagsbilde fra Flamme Forlag
Skrevet av Siri Aurland Bredesen
ANMELDELSE: Lasse W. Fosshaugs tredje og nyeste roman Alt etter havet er et ambisiøst prosjekt, iallfall ifølge vaskeseddelen: «en nyskapende blanding av arbeiderroman og dystopisk sci-fi, om de små menneskene i den store historien». Nåtidsplanet er satt til vår tids Norge, hvor russiske Ivan Ivanovitsj
I første del følger vi Ivan i Årdal, hans hverdag på aluminiumsverket, og vanskelighetene med å klare seg uten penger, losji og jobb i startsfasa. Vi møter også den snille sjefen Ronny som tar ham inn i sitt eget hjem, viser ham en maskulinitetskultur bestående av øl, fotball, utklipp av lettkledde damer i herremagasiner og karbonader på den lokale dineren. For det er ikke bare framtid og nåtid, Russland og Norge eller den realistiske arbeiderromanen som kolliderer med sci-fiens
Bokas tredje del blander i større grad de to tidsplanene, hvor vi primært befinner oss i Årdal. Det blir tydelig at målet til Ivan er å drepe en arbeider på verket, som i framtida vil inngå ei avtale som vil tilby Hydros livsutslettende teknologi til det totalitære regimet som regjerer i Russland. Her tiltar konflikta, og spenninga øker.
Å blande arbeiderromanens høyst realistiske form og krav om troverdighet med science fiction-sjangeren som derimot bryter med de gjeldende forventningene om hva som er sannsynlig, er som nevnt et ambisiøst prosjekt. Det fører til enormt mye koloritt, tidsrekvisistter og -markører, da begge univers må beskrives utførlig både for å treffe sjangerkonvensjoner og for å skape romanens tid og rom. Kombinasjonen av sjangrene krever en sømløshet som romanen dessverre mangler, den blir oppstykka med kolliderende univers idet forskjellige tidsplan, kjønnsstereotypier, kulturer og sjangermarkører skal settes sammen til en og samme historie. Typisk Flamme Forlag er også kortprosaformen som preger narrativet, der narrativet deles opp i korte utdrag fra hverdagen, flukten og hendelsene. Bruddet i kronologien, altså tilbakeblikket i bokas andre del, er også med på å punktere romanens driv. Her får derimot sci-fien skinne sterkest.
Prosjektet står og faller på kombinasjonen, og dessverre blir begge univers noe uforløst. Allikevel syns jeg boka er vanskelig å legge fra meg. Det er jevn spenning, og alle frampekene tilsier at en løsning på konflikta vil komme. Store deler av boka går med på å undre meg over hva Ivan har gjort, hva som skjedde med Aleksej og om Ivan når sitt mål. I tillegg glimter fortelleren tidvis til med gode observasjoner og refleksjoner over hva det vil si å være nettopp et lite menneske i en stor historie, eller i dette tilfellet: det å være en homofil russer på rømmen mot et svært apparat som ikke skyr noen midler. Denne krigserfaringa får ikke mye plass, til tross for mye miljøskildringer, men når fortelleren først tør å drøfte og dvele ved det, og meningsløsheta knytta til det, er det stort sett godt. Sleivsparkene til Putin er også noe å glede seg over.
Bokbaren er Radio Revolts litteraturmagasin, som sender hver tirsdag mellom 20.00 og 21.00. Hør hele sendinga her.
